I år er det 20 år siden Sámi Grand Prix første gang ble arrangert i plasthallen i Kautokeino. Det var før man hadde støtteordninger, frivilligkoordinatorer og arenasjefer. Da stekte man vafler og kokte pølser for å få inn penger.
Tekst: Lisa Marie Kristensen
Foto: Arkiv
Edel Hætta Eriksen er en av de som var med å startet Sámi Grand Prix i 1990. Siden den gangen har hun ikke gått glipp av konkurransen en eneste gang. Hun var med i Sámi Searvi som siden 70-tallet hadde arrangert joikekonserter i påska. Joikekonsertene ble arrangert på gymsalen og det var alltid fyllt til randen.
– Hovedhensikten med Grand Prix var å få frem nye joiker. Derfor var det et krav at joikene skulle være nye, forteller Edel.
Men samisk musikk var ikke lenger bare joik.
– Flere og flere sang, derfor delte vi det opp i en joikedel og en sangdel, forteller hun.
«Samiid Ædnan»
I 1990 var det ti år år siden Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg dro det som skulle bli verdens mest kjente joik, «Samiid Ædnan» for en hel verden. Det inspirerte medlemmene i Sámi Searvi.
– Vi begynte å tenke. Hva kan vi mer gjøre for joiken, forteller Edel.
Edel forteller at på den tiden var joiken nedtrykt, oversett og en synd.
– Sámi Grand Prix løftet opp joiken og ga den den plassen den fortjente, sier Edel.
En annen tid
Den gangen var alle i arbeid. Det spilte ingen rolle om man var leder eller medlem eller bare tilfeldigvis der, man jobbet hardt. Store oppgaver som små.
– Jeg husker ikke helt hvem som var leder, men det spilte ingen rolle. Vi var et team og alle hadde samme mål i sikte, forteller Edel.
I gamle plasthallen hadde man en spesiell, men veldig effektiv måte å få folk ut etter konsertene.
– Vi hadde et langt tau, en person i hver ende. De begynte lengst bak i hallen, og med tauet fikk de dyttet folk ut mot den store døra i andre enden av hallen, forteller Edel.
Sámi Grand Prix i kveld kl. 18.00 på Bákteharji.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar