– Alt føltes så stort! Nils Henrik Buljo husker at tusen mennesker i salen hadde sin effekt på nervene.

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Foto: Per-Josef Idivuoma

I 1996 var han 24 år gammel. Det året vant han Sámi Grand Prix med låten ”Go beaivváš badjána”. Selv om han er fra Masi kan vel Bakteharji sies å være hjemmebane for Nils Henrik. Iallefall nesten. Men bygdas storstue virket plutselig veldig stor den dagen han skulle på scenen.

– Jeg ble så nervøs at jeg faktisk sang litt feil. Men jeg tror ikke bandet merket noe, forteller han.

Og vinneren er..

På den tiden foregikk Sámi Grand Prix avstemningen slik at juryer fra Kautokeino, Karasjok og Kiruna ga sine stemmer. Slik som i den internasjonale konkurransen. Før siste jury skulle gi sine stemmer var det likt mellom Nils Henrik og Jan Ole Hermansen.

– Alle finalistene sto nede langs scenen. Når den siste juryen var ferdig og jeg skjønte at jeg hadde vunnet fikk jeg en fantastisk følelse, forteller Nils Henrik.

Han må tenke etter for å huske dagen, og sier at det er lite han faktisk husker.

– Blitzregnet og tv-kameraene husker jeg. Etter finalen flokket journalistene seg rundt meg. Jeg følte meg som en stjerne, sier Nils Henrik.

Å synge foran tusen mennesker er skummelt. Å synge en vinnerlåt foran de samme tusen menneskene var kult.

– Da var jeg mer avslappet. Nesten fandenivolsk, sier han.

Ja, hva handler den om?

Nils Henrik skrev låten på bare noen timer.

– Jeg hadde en liten kreativ stund akkurat da. Sangen bare skjedde, sier han.

Når jeg spør han hva sangen handler om ser han litt betenkt ut.

– Ja, hva handler den egentlig om? Det har jeg aldri tenkt over. Joda. Jeg vet hva den handler om. På en måte så handler den om håp, forteller Nils Henrik.

I sangen bruker han solen som en metafor for livets opp- og nedturer.

– Den er melankolsk. Jeg liker egentlig melankoli. Det er veldig fint, sier han.