Les Easter Teaser 1. påskedag 20. april

Les Easter Teaser påskeaften 19. april

Les Easter Teaser langfredag 18. april

Les Easter Teaser skjærtorsdag 17. april

Les Easter Teaser onsdag 16. april

Halvdan hedret

Tekst og foto: CPM/Johan Mathis Gaup

Halvdan Nedrejord som var sterkt savnet under tildelingen av Áilloháš-prisen, fikk sin fortjente heder dagen etter på avslutningsvisningen av det samiske nasjonalteateret Beaivváš foran en fullsatt sal.

- Dette satte jeg virkelig pris på. Igår visste jeg ingenting, og da jeg måtte rekke en barnedåp i ekspressfart i Karasjok, så kjørte jeg jo fra Sami Grand Prix, humrer den kjente musikeren.

Halvdan Nedrejord har siden moderne samisk musikk så dagens lys, komponert og fremført samisk musikk, for andre musikere, TV, film og teater De siste årene har han også jobbet spesielt mye med samisk kirkemusikk.

Kontroversielt pauseinnslag

Under Sami Grand Prix fikk publikum servert et nyskapende innslag av heavyrockeren Kai Somby og rapperen SlinCraze. Denne fikk opp den store jubelen fra omlag halvparten i salen, mens den andre halvparten forholdt seg merkelig taus.

Grunnen kan være at Somby inntok scenen i djevlekappe med hodeskallmaske, mens rapperen SlinCraze ankom scenen iført prestekostyme og maske med kors i panna.

Artistene sier selv at det sceniske uttrykket på låten "neavri" kom naturlig da selve låten omhandler de oinnerste demoner som innimellom plager menneskesinnet og at man da i sin nød faktisk tyr til gud for hjelp.

At deler publikum reagerer med åpen munn, hakeslepp og ingen applaus synes guttene er helt greit, da både dette og stormende jubel er respons, og at frie kunstnere gjerne søker respons og reaksjoiner av alle slag.

NB: Senere på kvelden gjorde SlinCraze en fenomenal releasekonsert foran 700 kokende publikummere som alle som en hyllet låten "neavri" og lot seg begeistre av Slinny, gjesteartistene Ekilla og Ovlla, Ann Mari Andersen, Bongg`Antte, Kai Somby, Elling fra Gatas P og rikskjendisene fra dansecrewet Undefined.

Vildagázza verdens raskeste

Tekst og foto: CPM/Sergey Gavrilov

Lørdag møttes samelands beste reinkjørere og omlag 500 mennesker opp for å kåre verdensmesteren i reinkappkjøring ved Čábardasjohka. Vildagázza viste seg sterkest.

Begrepet VM i reinkappkjøring oppsto i 1985, men flere slike løp samme dag kan være både forvirrende og uheldig for den snevre sporten. På sikt vil dette kunne utarme begrepet "VM i reinkappkjøring" sier flere kilder i og utenfor miljøet.

Tro på seier

Underveis, mens Vildagázza ledet løpet, forteller eier Elle Márjá Eira at hun har tro på seier. Og slik går det til slutt, og hun kan strekke armen i været, og motta penger, pokal og heder.

- Det gikk bra dagen før, så jeg hadde trua under finaleløpet, og det er en flott følelse, forteller Eira.

Vanskelige forhold

Det var lenge usikkert om det i det hele tatt skulle bli løp ved Čábardasjohka. Værgudene var ikke på arangøren - Guovdageainnu Heargevuodjinsearvi - side da snøen smeltet bort som dugg for solen. Selv da man begynte å kjøre ut snø, så forsvant snøen nesten like fort som den ble lempet i banen og tråkket ned.

Vått, men fornøyd

Det var ikke de beste forhold for hverken kjørere eller publikum, og alle så ut til å takle dette med godt humør.

- Det våte føret er det verste for oss kusker og reinen. I tillegg til lite snø, så blir tidene og farten deretter, forklarer kusk, Aslak Henrik Bals (34) smilende etter løpet.

Men han er fornøyd likevel.

- Klart det smaker med seier. Det var jo vanskelig å kjøre, men det gikk greit, legger han til.

Bra arrangement

Forholdsvis mye folk møtte opp i det fine været, og med lavvoservering, marknad og aktiviteter på Saami Lavvo-området til Jan Ole Buljo, så ble det en fin dag for liten og stor, der særlig underholdningsverdien var stor da turstene fikk prøve seg med reinen.

Magisk reise i Áillohaš landskap

Tekst og foto: CPM/Dan Aleksander Gaup Utsi

For første gang har Samisk Musikkfestival bestilt et bestillingsverk. Og ikke et hvilket som helst heller. Selveste Mari Boine skulle fremvise sine tolkninger av noen av Áillohaš verk.

Dette var festivalens gave til publikum i forbindelse med 40 års-jubilumet, og mange ville høre dette på idrettshallen denne på skjærtorsdagen.

Magisk stemning

Og da artisten entret scenen og første tone innhyllet publikum oppsto en magisk, nesten andektig stemning i idrettshallen. Denne gangen var publikum konsentrerte og musestille. Å skulle tolke multikuntnerens tekster er nok ikke en enkel jobb, men utfra publikums varme applaus, kan en tolkedet dithen at Boine hadde lykkes.

Rørt

En kunne nesten merke på Mari Boine at verdensstjernen lot seg berøre egen fremføring av dette bestillingsverket. Ved konsertstart kunne en tydelig se henne svelge tungt, før hennes vakre stemme fylte lokalet.

- Ja, dette var virkelig magisk og peacefullt, og det var nok ikke bare artisten som var rørt.

Det er stort at dette bestillingsverket ble urfremført nettopp her i den sentrale del av Sápmi, i Kautokeino.

Særlig med tanke på Áillohaš betydning for festivalen og samisk kultur, forteller styreleder Ellen J. Sara Eira.

- Dette var virkelig stort og moro for oss, legger hun til.

Fornøyd

Også artisten selv var fornøyd.

- Det ble en stille og fin konsert. Jeg storkoste meg på scenen og publikum lyttet virkelig til det som kom fra scenen.

Har det vært en enkel jobb å tolke Áillohaš?

- Det er ikke lett å tolke dikt til sang. Men disse diktene er så fine og Áillohaš har betydd mye for meg, så dette har virkelig vært en glede, sier en småstresset artist backstage rett etter konserten.

Og hører man på publikum, så ble dette sannelig en magisk reise med Mari i Áillohaš ånd, poesi og musikalske landskap.

– Nu börjar jag förstå!

Foto och text: Per-Josef Idivuoma

– Jag trodde inte att det var sant, och först nu en halvtimme efter nyheten så börjar jag förstå att jag vann, säger jojkvinnaren Jan Ole Hermansen. Sångvinsten gick till Karasjok och Rolfa, och Áillohaš-priset gick till en frånvarande Halvdan Nedrejord.

Jan Ole Hermansen från Maze jojkade sin dotter Inga Karita, och dotterns jojk kammade hem segern på 15 000 norska kronor.

– Ja, nu ska det väl firas, sade en chockad Hermansen.

Rolfa med en ovanlig låt tog hem segern, framför Inger Karoline Gaup som kom tvåa. "Gulatgo mu", en vuxen låt, som det blev beskrivet av konferensiererna.

– Helt ofattbart, ingen av oss hade trott detta, sade frontmannen Rolf Morten Amundsen Antti efter att han mottagit checken på 15 000 kronor.

Till en början försökte Klemet Erland Hætta skämta bort det, men vinnaren av Áillohaš-priset dök aldrig upp. Halvdan Nedrejord fikk äran, även om han inte var där.

– Er vel litt av en lokalkjendis

Tekst og foto: Per-Josef Idivuoma

– Idag smäller det, säger gänget till Slincraze. Release av nytt album, gästartister från Gatas Parlament, Intrigue och rikskändisarna Undefined.

Lite småproblem med skivleverans från Tyskland, men humöret var på topp ändå. Idag ställer Slincraze upp med Kai Somby, Elling från Gatas Parlament och dansarna Undefined.

– Vi har fått hit alla som ska vara här, och det går otroligt bra. Idag har jag varit runt hela Kautokeino och övat på lite av varje, säger Slincraze som utstrålar ett otroligt lugn känsla.

– Jag är väl lite av en lokalkändis, säger Nils Rune Utsi och skrattar gott.

Dansarna Undefined sade nej tack till Norske Talenter och kom till Kautokeino istället. Dem breakade med Slincraze under Døgnvill 2009, och kom med glädje till norra Norge när dem blev kontaktade av Slincraze.

– Vi har varit på Norske Talenter, Eurovision songcontest och idag blir det även Sami Grand Prix. Så nu har vi gjort alla Grand Prix tävlingar man kan, säger Nikolai Lopez som avslöjar lite väl mycket. Detta gäng ska nämligen ha en liten show på Sami Grand Prix ikväll, i tillägg till konserten kl 00.00 ikväll.

Ikväll på Bakteharji är Saivu först ut, sedan Slincraze och sist ut Sancuari.

Kjærlighet og hemmelige historier

Tekst og foto: Per-Josef Idivuoma.

Lars Henrik Blind og Johan Anders Bær har begge to reist, turnert, opplevd og joiket med Áillohaš. Idag holder Blind og Bær, sammen med 7 andre joikere en Jubileumskonsert til ære for han som en gang grunnla Påskefestivalen.

Johan Anders Bær er en erkjent jojker med historier, hemmelige historier. Han husker godt turnéene med Áillohaš.

– En gang skulle jeg møte han i Atlanta i USA, men på grunn av alle misforståelser med flyavgangene så ble jeg forsinket med en hel dag, det var ikke morsomt, sier Bær.

Johan Anders Bær venter. Han venter på at tiden skal gå. Først da tåler alle disse historiene dagens lys.

– Jeg har mye morsomt å fortelle, men jeg må vente på preskriberingstiden før jeg kan fortelle de sensurerte historiene om Áillohaš, sier Bær og flirer.

– Hvis preskriberingstiden ikke kommer så forblir det en hemmelighet.

Det gjenstår å se.

Lars Henrik Blind minnes også tiden med Áillohaš. I 1977 dro han till Grønland sammen med med Áillohaš på turné. Han forteller at han dro til Grønland for å joike, men også for å sjekke "beite". Det endte godt. Han fant seg en kvinne fra Grønland, og han kan takke Áillohaš for det.

– Man kan si att han i slutten bidro til at jeg giftet meg, sier Blind med et smil om munnen.

I forbindelse med årets jubileum har Samisk Musikkfestival, i samarbeid med Sámi Juigiid Searvvi, invitert joikere fra hele Sápmi til joikekonsert. Vi presenterer et utvalg joikere, noen som har vært sentrale siden starten av Samisk Musikkfestival, noen som har kommet til etterhvert og noen ferske fjes. I alle fall, våre joikere utgjør kremen av samiske joikere.

Langfredag klokken 18.00 på Báktehárji.

Festkledd Bákteharji opplevde spetakulær dans

Foto og tekst: Malene Larsen Gaino

Skjærtorsdagens første artist ut på scenen var Elin Kåven. Det var lett å se at hun koste seg på scenen, mens hun utførte en spektakulær og spennende dans. Nå hadde Kåven nok fortjent et større publikum som årets samiske artist, men det kan jo ha noe med at hun var kveldens første artist. Også kan det virke som publikum ikke hadde rukket å komme seg til et festkledd Bákteharji.


Sang til svetten rant

Kveldens andre band opp på scenen var den svenske gruppa Mollet. Nå hadde flere festivalglade mennesker funnet veien til Bákteharji. Før Mollet begynte å spille, sto det allerede noen glade, forhåpningsfulle fans og ventet framfor scenen. Bandets vokalist, Per-Josef Idivuoma trakk til seg publikum med engasjement og sang til svetten rant.

Fikk liv i folket

Siste band for kvelden var geriatrirockerne Ivnniiguin, bandet som alltid er publikums favoritt. Fansen var ivrig og fikk gjerne komme med låt ønsker. Bandets vokalist, Ingor Ántte Àilo Gaup, ba om hjelp fra publikum til alljoiken og publikum var ikke sende å be. Når han pekte med mikrofonen mot publikum runget joiken. Tross mange publikummere framfor scenen hadde de danseglade god plass til å danse både swing og disco på plattingen.

Råbra konsert

Med en blanding av god musikk og festglade mennesker i godt humør, er det ikke tvil i at kvelden ble rå bra! Vi tror ikke publikum kan klage på en eneste låt som ble spilt i løpet av kvelden. Med stort danseområde framfor scenen fikk hvem som helst ristet litt på kroppen i løpet av kvelden.

Terningkast 5!

Flott å være i Kautokeino

Tekst: Johan Mathis Gaup Fotos: Sergey Gavrilov og Johan Mathis Gaup

Sofia Jannok hadde sin aller første konsert nettopp i Kautokeino på det gamle og nedbrente Norlandia Hotellet. Derfor sa hun også at det var godt å spille i Kautokeino, der hun har mange minner fra.

Stødig artist

Sofias blanding av samisk sang og joik krydret med toner fra Jazzen begynner å bli velkjent blant festivalgjengere. Kombinert med hennes nydelige vokal, har dette gitt henne flere priser i grannelandet og tilhengere også i norsk del av Sápmi.

Bra konsert

Hun har med årene blitt dreven i sitt sceniske uttrykk, og har publikums oppmerksomhet gjennom hele konserten. Krydret med "lokale historier" som løser opp den intense konsentrasjonen blant tilhørerne.

De omlag 130 som overvar konserten vandret tilfredse ut i påskenatten, sammen med de utsendte fra Easter teaser.

Spennende

Også kautovenn Steinar Raknes spilte opp med sin kontrabass og serverte spennede jazzrytmer i kjent Raknes-stil. Synd at så få hadde tatt turen opp for å oppleve Jannoks oppvarmer. Forhåpentligvis får man oppleve han med Skaidi-prosjektet neste gang.

Smekkfull joikekonsert med barna

Tekst: Johan Mathis Gaup Foto: Sunna Maret Isabelle Gaup Utsi

Torsdag ettermiddag fylte joikeglade barn og unge Várri til randen med skuelystne foreldre og andre publikummere. Over 100 møtte opp på Thon Hotel for å se fremtidens joikere opptre.

Flinke barn og unge

Mange gledet seg over å se at så mange barn og unge møtte til konsert, og at joiken lever i beste velgående blant de ungste. Og artistene sjøl, de lot seg ikke skremme av det store antallet publikummere og den voldsomme applausen, heller tvert imot.

Ikke redd

- Det var gøy med så masse folk. Jeg har lyst å bli en kjent artist, men helst med sang. Jeg joiker bare på fritiden, mest når jeg øver. Å joike har jeg lært ved å høre på andre, sier Elina Ijäs (8 år),

Også konsertens minstemann - Joar Heandarat (3 år) - dristet seg til noen kommentarer.

- Va artig og jeg likte at det kom mye folk. redd var jeg hvertfall ikke og jeg gleder meg allerede til neste år, om jeg får lov å være med da, forteller en ivrig liten gutt, før han løper avgårde igjen.

Årets samiske artist på scenen i kveld

Tekst: Johan Mathis Gaup Foto: Andreas Ulvo

Mange spennende artister å velge i blant kveldens konserter for festivalfolket.

Først nå klokken 19.00 sparker det løs på Juhls Silvergallery med performanceartisten Ola Stinnerbom, kompani nomad og prosjektet Absolute Wall.

Neste ut er rutinerte Adjágas på várri-scenen på Thon Hotel. Dørene åpnes klokken 21.00.

Så er det miksen med Elin Kåven, kåret av Sapmi Music som årets samiske artist. Bak seg har hun en turnerunder i inn og utland som imponerer. Hennes sceneshow vil nok få seg nye fans etter dagens fremføring.

Deretter følger det tøffeste samiske garasjerock-joik bandet Mollet fra Sverige, og da tar det nok enda mer løs. Avslutningen blir nok også av turboslaget, med evigunge Ivvnigguin og slagere fra det glade tiårsskiftet 70/80.

Billetter kjøpes på kvelden ved dørene på Thon og i Báktehárji.

Nordisk fokus!

Tekst og foto: Sergey Gavrilov

12 kunstnere fra Sverige, Norge, Danmark og Grønland har ankommet Norge og Kautokeino for i løpet av en uke her kunne arbeide frem innholdet i utstillingen KOLT.

Andre KOLT

- Hvorfor nettopp et slikt prosjekt:

- Nå, vi får presentert vårt arbeid og dele arbeid mellom mennsker, forteller arrangør Elle Sofe Henriksen

Det er andre gangen KOLT arrangeres i Sápmi. Første gangen var på Riddu Riđđu ifjor, nå i Kautokeino. Selv om det både ifjor og i år var samlet kunstnere, så blir det annerledes i år.

Nordisk fokus

- Nå har vi jo et nordisk fokus, istedenfor urbefolkninger fra hele verden. Som på Riddu, har vi også et fast sted her, der folk finner oss, sier Henriksen.

Idag var gjengen opptatt med å lage til morgendagens forestilling i en feiende stress, der noen faktisk ikke ville la seg fotografere.

- Kom heller i morgen, da blir det flotte bilder og gode følelser og dette kan være din eneste sjanse å se denne spesielle forestillingen, da man kan spørre seg når KOLT neste gang kommer til Kautokeino, reklamerer en smilende Elle Sofe Henriksen sammen med lederen for KOLT, Alexandra Wingate

Åpningen av KOLT PLATFORM er i morgen klokken 13.00 på Arctic studios opp hos Kautokeino Film AS (400 meter fra hotellet etter Biedjovaggeveien).

Mer om KOLT http://www.kolt-kolt.se/

Festivalens første bestillingsverk

Tekst: Johan Mathis Gaup

Før første gang har Samisk Musikkfestival bestilt et bestillingsverk. Og ikke et hvilket som helst heller. Selveste Mari Boine skal fremvise sine tolkninger av noe av áilloháš verk. Dette er virkelig en av rosinene i pølsa i år, et må-få med seg.

Konserten starter klokken 18.00 på Báktehárji idrettshall, og arrangøren venter stor pågang.

NB: Det ble en magisk reise med Mari i Áilloháš ånd, poesi og musikalske landskap for et stort publikum. Sak og bilder fra konserten kommer på fredag.

300 i fistel for The Blacksheeps

Tekst og foto: Johan Mathis Gaup

Rekordmange barn og ungdom hadde funnet veien til Báktehárji og påskens høydepunkt for de yngste. Stjernebandet, sist kjent fra Melodi Grand Prix gjorde sin aller første konsert i Kautokeino, og de skuffet ikke fansen.

Nye låter med urpremiere

Hele 3 nye låter tiltenkt bandet kommende plate fikk sin urpremiere i Kautokeino, og fansen tok imot med stormende jubel. Sixx og Dierpmas hadde jobben som oppvarmere, noe de gjorde med glans. Men det var tydelig at The Blacksheeps var målet for publikum, og da "Oro Jaska beana" kom som ekstranummer, så steg stormende jubel til kokende fistel.

Eller som vår dyktig svette, slitne og ivrige 8-åring uttrykte det, fremme fra scenekanten; - Dette er den ALLER beste konserten jeg NOENsinne har vært på, GARANTERT!

Hysterisk bra åpning

Tekst: Johan Mathis Gaup Foto: Sergey Gavrilov

Så var det påske igjen, og årets festival ble offisielt åpnet med salige ord fra både ordfører og produsent Runar Green. Deretter var det duket for urpremiere for Arktisk Hysteri - et teaterprosjekt i samarbeid med Hålogaland Teater og Det samiske nasjonalteatret Beaivváš.

Tre søstre i Arktis

Stykket handler kort fortalt om Tre søstre - Marit, Karen og Marte befinner seg i Arktiske Hysteria, der alt er i ferd med å fryse til. Souvenirbutikken som de satset på å få til er konkurs og rasert.

Søstrene spør seg hvordan dette kan ha skjedd. De ville jo det beste. De prøver å skru sammen en forståelse...

Vellykket åpning

Stykket er dramatisert av Rawdna Carita Eira og Mette Brantzeg, mens rollene gestaltes av Anitta Suikkari, Sara Margrethe Oskal og Kristin Solberg Stykkets regissør er Mette Brantzeg.

Med fullsatt hus og stormende jubel i ti minutter etterpå kan man nok si at både årets åpning av festivalen og selve stykket ble en stor suksess.

– Denne gangen føltes det enda større å vinne!

John Máhtte Utsi fra Karasjok vant joikedelen i Sámi Grand Prix for andre gang. Han var usikker på om det var fordi han har blitt eldre eller fordi han joiket en spesiell joik, men i år føltes seieren større enn forrige gang.

Tekst: Lisa Marie Kristensen Foto: Per-Josef Idivuoma

Etter finalen ventet et helt pressekorps på å få prate med vinnerne og det tok litt tid før John Máhtte kunne sette seg ned og puste ut etter sirkuset. Han var i gledesrus over seieren og man kunne se på han at det å vinne med akkurat denne joiken var spesiellt.

Hentet fram joiken

John Máhtte joiket sin fetter, men det var hans avdøde far som laget joiken for mange år siden.

– Jeg måtte finne fram en gammel kassett som han hadde spilt inn. Det å framføre joiken foran alle var stort, sier John Máhtte.

Bra konkurranse

En annen grunn til at John Máhtte føler at det var en større opplevelse denne gangen, var at han syntes han hadde veldig mange bra konkurrenter.

– Det var så mange flinke og erfarne joikere med i år. Folk som jeg synes er dyktige, sier John Máhtte.

Han tenkte ikke på så mye når han framførte joiken.

– Da hadde jeg full konsentrasjon. Halvveis inn i joiken kjente jeg at det løsnet og da visste jeg at det skulle gå bra, sier John Máhtte fornøyd.

På andreplass kom Kristine Sara Gaup og Marit Kristine Hætta Sara. På tredjeplass kom Ante Niillas Bongo.

Isak Samuel Hætta fikk Áillohaš-prisen: – Når han pratet om Juoigganas da skjønte jeg det!

Isak Samuel tenkte ikke engang tanken. Han begynte å mistenke noe etterhvert som ordføreren leste opp teksten. Det er ingen andre i verden som har en juoigganas, Isak Samuels selvtitulerte og hjemmesnekrede joikeinstrument, og når ordføreren brakte det opp var det ingen tvil.

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Foto: Per-Josef Idivuoma

Det kunne virke som om Isak Samuel hadde forberedt en takketale når han mottok sin pris. Men slik som tradisjonen er, får ingen vite hvem som prisvinneren er før showet, ikke engang vinnerne. Derfor ville det vært umulig for han å vite nok til å skrive takketale.

– Vi satt bak scenen tidligere å pratet om hvem som trolig vinner prisen. Jeg tenkte på noen navn som virket sannsynlig. Jeg tenkte absolutt ikke tanken på at det kunne være meg, sier Isak Samuel.

I tilfelle man skulle trenge det

Etter å ha fundert over mulig prisvinnere så Isak Samuel et ark og en penn på bordet. For å drive tiden skrev han. Han skrev ned noen tanker. Folk kom å pratet med han, han tok pauser fra skrivingen inn i mellom.

– Jeg stresset ikke. Skrev litt etter litt. Når jeg var kommet halvveis på arket fikk jeg en følelse av at jeg måtte skrive ferdig det jeg hadde begynt på. I tilfellet jeg skulle trenge det senere på kvelden, forteller Isak Samuel.

Når han fikk mikrofonen av ordfører Klemet Erland Hætta senere på kvelden, leste Isak Samuel opp diktet han hadde skrevet på dagen. Da hørte hele salen hvorfor nettopp han fikk Áillohaš-hederspris.

Glede

Han sier at han kan ha vanskelig for å sette ord på følelser, men en følelse klarer han å beskrive.

– Jeg følte en stor glede. Glede og takknemlighet, sier Isak Samuel.

Han har aldri visst hva som avgjør hvem som får prisen, og hadde lagt fra seg tanken om at han noengang skulle få den.

– De verdsetter mitt arbeid. De verdsetter min innsats og synes at det er til nytte får samfunnet vårt, sier han.

Pia Maria vant sangdelen

– Det føles uvirkelig, sa hun etter finalen.

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Foto: Per-Josef Idivuoma

Med sangen «Geaidnu» gikk hun til topps i Sámi Grand Prix, og for henne var det spesielt å vinne i Kautokeino. Til daglig snakker hun ikke samisk og gjennom å synge tar hun tilbake språket.

– Det er en måte å ta tilbake det jeg mistet, sier hun.

Hun vil ikke la seg begrense av at hun ikke snakker samisk.

– Dette er den beste måten å lære på, forteller Pia Maria.

Som en robot

Etter at hun ble utnevnt som vinner og skulle synge vinnerlåten igjen, var hun litt i en annen verden og kjente at kroppen gikk på autopilot.

– Jeg så sikkert ut som en robot når jeg kom opp på scenen igjen, forteller hun.

I fjor debuterte hun i Sámi Grand Prix sammenheng. I år følte hun seg litt mer trygg.

– Bandet er jo kanonbra. Bare det å spille sammen med de er et privilegium, sier Pia Maria.

På andreplass kom Ivan André Skum, og på tredjeplass kom boogiejentene i Chin-Chin.

Der to verdener møtes

Joik, vokalmusikk og indonesiske instrumenter, det er Doyo Voice Migration.

Tekst/foto: Lisa Marie Kristensen

I dagene før påsken har de hatt noen intensive dager med øving i Kautokeino. Patrick Shaw Iversen har jobbet lenge med idéen til dette musikkprosjektet, og er imponert over evnen bandet har til å samarbeide på tvers av ulike musikkstiler.

– Alle kommer med et åpnet sinn og klarer å komme seg inn en helt annen musikkverden, forteller Patrick.

Hva musikk handler om

Joik har mye til felles med vokaltradisjonene fra vest-Java og det gjør det mulig å kombinere de to.

– Musikk handler om kommunikasjon. Det handler ikke om hvor man kommer fra, det handler om å ha åpne sinn og kommunisere. Da klarer man å bygge broer mellom de ulike stilene, forteller Patrick.

Inga Marit Gaup Juuso joiker og Rosyanti Muzika synger. I tillegg fremfører den javanesiske danseren Lim Fatimah indonesisk dans.

Avslutningsfest

I natt avsluttes påskefestivalen 2010. Men først er det duket for en ordentlig avslutningsfest på Thon Hotel. I tillegg til Doyo Voice Migration spiller Dj Šielat og Raggabalder Riddim Rebels. Dj Šielat er forøvrig produsent Christina Hættas nye Dj prosjekt. Sammen med Katri Somby disker hun opp med det beste av samisk musikk fra 70-tallet og til moderne tid. Raggabalder Riddim Rebels består av Jørg1 og Jan Steigen fra nedlagte Tungtvann. De snurrer plater fra alle deler av jamaicansk musikk.

Festen starter kl. 21.00.

Påskelørdagen i bilder

Niko Valkepää ble taus når han fikk motta gudfarens hederspris: – Jeg kan ikke beskrive følelsen

Niko-Mihkkal Valkeapää husker da han gikk på scenen foran et stappfullt Bákteharji for å hente prisen som hans gudfar Áillohaš hadde stiftet 13 år tideligere.

– Jeg vet ikke hvordan man skal beskrive det med ord, sier han.

Tekst & bilde: Per-Josef Idivuoma

Niko-Mihkkal Valkeapää har en lang prishylle. Han har vunnet Sámi Grand Prix, Liet-Lavlut, Spellemansprisen og Áillohašprisen. Men han er ikke mannen som tenker for mye på sånt.

– Man må ikke glemme musikkens sjel blant alle priser. Det er viktig, sier Niko.

Husker ikke helt

Niko var helt uvitende da han i 2005 ble lurt till Sámi Grand Prix. Han skjønte ikke hvorfor kona absolutt ville ha med han dit.

– Etterhvert begynte jeg å kjenne igjen den mannen de på mystisk vis beskrev på scenen. Jeg kan ikke helt huske på hva jeg tenkte da jeg hørte mitt navn, forteller Niko.

De årene skjedde det mye runt Niko og hans musikk og derfor skjønte han ikke helt hva som hadde skjedd.

– Noen ganger satt jeg bare med munnen åpen og spurte meg selv hva er det egentlig som skjer? sier Niko og flirer.

Stolt over gudfaren

Áillohaš har betydd mye for Niko, både musikalsk og personlig.

– Vi traff ikke hverandre så ofte, men han hadde alltid en plass hos meg. Han påvirket meg kunstnerisk, men mest av alt påvirket han meg som menneske, sier Niko.

Når Niko var liten og gikk på skole i Hetta var det noen ganger Áillohaš holdt konserter på skolen hans. Niko husker godt de gangene Áillohaš og Ingor Ánte Áilu kom på skolen.

– Da var man litt stolt over at man hadde en slik gudfar. På slutten fikk man gå fram å snakke med han. Det var stort, forteller Niko Valkeapää.

Áillohašprisen deles ut hvert år under Sámi Grand Prix. Prisen går til noen som har jobbet for, og hatt stor betydning for samisk musikk. Slik som Áillohaš selv, var av stor betydning for samisk musikk.