Eksamenskonsert for rockeelevene!

Joikekonsert med barn og unge

Bilde: Ove Stødle

I dag er det joikekonsert med barn og på Thon Hotel. Det er åpen scene, slik at alle barn og unge som vil joike får komme fram.

Kl. 17.00 begynner konserten som er gratis. Mange av joikerne har deltatt på joikeverksted med den kjente joikeren Ante Mihkkal Gaup og Sara Marielle Gaup fra Adjagas. Konserten er en årlig tradisjon som hvert år tar fram unge og flinke joikere. Stemningen på joikekonsertene er alltid unik. Det å høre barn og unge tolke joik på sin måte er en spesiell opplevelse.

En meget besværlig lue

"Fjellfinnhua" provoserte mange etter premieren på Tromsø Internasjonale filmfestival tidligere i år. Nils Utsi som medvirker i filmen er enig i kritikken, men skjønner ikke oppstyret rundt ordet.

Tekst: Marie Louise Somby og Lisa Marie Kristensen Foto: Lisa Marie Kristensen

Filmskaper Guro Saniola Bjerk valgte å lage film om konflikten mellom samer og nordmenn, etter at hun under direktesendt radio i 2003 brukte ordet "Fjellfinnhua" når hun rapporterte fra samefolkets dag i Karasjok. Det skapte et mediehysteri uten like, et hysteri som kom som en stor overraskelse på journalisten. Hun ble stemplet som rasist. Samtidig følte hun at der var noe. I alt oppstyret ble hennes nysgjerrighet vekket. Hva er dette oppstyret, hvorfor dette oppstyret. Etter premieren fikk også filmen kritikk. Dokumentaren ble beskylt for å fremheve bare en side i saken, den hadde unøyaktigheter og faktafeil. Debatten raste. Konflikten filmen tar for seg er den mellom samer og nordmenn. Det er kanskje ikke rart det ble reaksjoner.

Dokumentaren er fri

Nils Utsi som medvirker i dokumentaren sier han ble skuffet over at han fikk så lite plass, men at man må innse at noen ganger blir den andre siden fremhevet.

– Hun har valgt å gi plass til de som vanligvis ikke får så mye plass. Det må vi tåle. Det er en dokumentar og det har hun lov til, sier Nils.

Han forstår ikke hvorfor bruken av ordet fjellfinnhua fikk så store reaksjoner.

– Jeg klarer ikke å bli opprørt av det, sier Nils.

Antikvariaten

Nils er også med i filmen «Antikvariaten» som vises i dag. En kortfilm om en antikvitetshandler som er flink med antikviteter, men dårlig med handelen. Nils hadde det artig med å spille inn filmen, og kan på en måte kjenne seg igjen i karakteren.

– Jeg er glad i gamle ting. Egentlig er jeg veldig gammeldags på den måten. Og samtidig revolusjonær i sinn, sier Nils.

«Fjellfinnhua» har iskino premiere i kveld kl. 20.30. Få med deg filmen og gjør opp din egen mening. «Antikvariaten» vises kl. 15.00 på Thon Hotel.

Følg med på redningsaksjonen

Et team drar for å leite etter sønnen til Kurt Josef Wagle, som sannsynligvis har krysset elva over til fjordheksa. Ja nettopp, fjordheksa.

Tekst: Per-Josef Idivuoma

Foto: Pressebilde/Euforia Film

«Kurt Josef Wagle og legenden om Fjordheksa» har egentlig ikke noen samisk tilknyttning, men Vars er fornøyd med å ha den med på programmet likevel.

– Filmen er en av de lokale filmene som vises på Samisk Filmfestival. En film som ska tiltrekke publikum, sier festivalsjef Vars.

Filmen handler om Kurt Josef Wagle som drar for å leite etter hans homoseksuelle sønn. Med seg har han et team med blant annet en pedofil-lærer og en synsk kvinne. Det kan jo ikke gå galt.

Kjente filmskapere

– Tommy Wirkola og Stig-Frode Henriksen er jo kjente filmskapere som har lagd bra filmer før, sier Håkon Isak Vars. Han ser ikke noe problem med at filmen ikke er samisk eller urfolksfilm. For han er det viktig at slikt ikke hindrer bra filmer å vises på festivalen, til tross for at festivalen har et tydelig urfolksfokus.

– Alle deres filmer har blitt vist her på festivalen før. Hvorfor ikke også denne gangen, sier Vars.

Skal trekke folk

Med et rulleblad som det Tommy Wirkola har. Kill Bulj, Død Snø og nå en Hollywood-produksjon på gang, så håper Håkon Isak att filmen ska trekke publikum. Han har bedt folk kjøpe billetter på forhånd da han tror filmen kommer til å bli utsolgt.

«Kurt Josef og legenden om fjordheksa» vises i kveld på iskinoen kl. 21.45.

Spontan begivenhet av de sjeldne

Tekst: Ove Stødle Foto: Lisa Marie Kristensen

I kveld er det en stor begivenhet på Juhls Silver Gallery. I forbindelse med Påskefestivalen har Kautokeino besøk av noen av de fremste utøverne av tradisjonell dans og musikk fra Vest-Java i Indonesia.

Østens spennende toner og dans møter Kautokeinos Ingor Antte Ailu Gaup på det orientalske rommet på Juhls, som blir akkompagnert av en rekke kjente musikere.

-Dette er en intimkonsert og det er altså begrensede plasser. For å kunne oppleve denne spesielle begivenheten vær ute i tide, skriver Sunniva Juhls.

Billetter er å få kjøpt på Juhls’ inngang fra kl.12 i dag, og det koster 200 kr. Innslipp kl. 20.00.

Rockeelevene fra vidda

De begynner å bli vante nå, kidsa på rockeverkstedet. Stilen er på plass, poseringene er der, og sjargongen sitter. Ikke minst, musikken sitter. Kjør show!

Tekst/foto: Lisa Marie Kristensen

I kveld braker det løs. Elevene på rockeverkstedet inviterer til konsert på LES-bygget kl. 19.00. Etter en intensiv palmehelg med øving, øving, pizza og mer øving er gjengen mer enn klar for å rocke løs. De har gått i skole hos profesjonelle musikere og er delte opp i flere ulike band, som alle kjører sitt eget sett på scenen.

Før fotballen tar ungene

Ann Mari Andersen holder i trådene på verkstedet og sier at målet er å motivere til rockemusikk. I en bygd der det sjelden står unge mennesker på scenen vil hun at dette prosjektet skal drive fram band.

– Vi har flere band som ønsker å spille sammen også til høsten, forteller Ann Mari.

Inspirasjon

Det er mange nye elever på rockeskolen, men også mange fra ifjor. Verkstedet har uten tvil påvirket de unge musikantene.

– De fikk mye inspirasjon ifjor, sier Ann Mari.

Hun tror kveldens konsert kommer til å imponere mange..

– Jeg er helt sikker på at denne konserten kommer til å bli festivalukas beste konsert. Mye bedre enn ifjor. Jeg håper veldig mange kommer, sier Ann Mari fornøyd.

Etter ungdommen spiller T&T.

Čorvoš-filmene

Sommerfugl i vinterland

Čurte Niillas the (short) movie

Kasta på land

Vindenes hus

The Forgotten Place

Samisk musikkfestivals egen filmpris deles ut i kveld. De nominerte filmene er alt fra dokumentarer til kunstfilmer, kortfilmer og animasjonsfilmer.

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Filmprisen Čorvoš gis hvert år til den beste samiske filmen på festivalen. En film med styrke, som har klart å gjøre seg bemerket. I 2009 gikk prisen til Ellen Astrid Lundby for filmen «Min mors hemmelighet». Årets nominerte er dokumentaren «Sommerfugl i vinterland» av Nils John Porsanger, kortfilmen «The Forgotten Place» av Gjert Rognli, dokumentaren «Vindenes hus» av Magnar Mikkelsen, animasjonsfilmen «Čurte Niillas the (short) movie» av Per-Josef Idivuoma og dokumentaren «Kasta på land» av Harry Johansen.

Filmen deles ut ikveld på iskinoen utenfor Thon Hotel kl. 20.00. Få med deg hvem som stikker av med Čorvoš-prisen ikveld!

Bilder fra åpningen av Påskefestivalen 2010

Isbar

"Velkommen til Kautokeino, her.."

"De beste urfolksfilmer.."

Foto: Ove Stødle

Lars Göran Pettersons første møte med Kautokeino: – Kan de banne litt mer?

På begynnelsen av nittitallet kom Lars Göran til Kautokeino for å regissere tv-serien Skáidi. Han hadde lite kunnskaper om samisk og måtte fokusere for å henge med i praten.

Tekst/foto: Lisa Marie Kristensen

Det er mange år siden Skáidi, Lars Göran husker når han begynte å lete etter unge skuespillere til tv-serien, som skulle gå på Nrk. Det fantes ingen teaterskoler i Kautokeino, ingen profesjonelle unge skuespillere. Hva gjorde han? Han brukte dagesvis på ungdomsskolen der han fikk sitte med under skoletimene, for å observere, og for å finne de ungdommene som hadde det som trengtes.

– Du ser det på folk. Hvilke typer som fungerer, jeg kan ikke forklare hva som skiller noen fra andre. Det er bare slik, sier Lars Göran.

62 ord for å utvide slektstreet

Språket var uten tvil en utfordring for regissøren fra Sverige. Han var avhengig av sin tolk, og ofte måtte han gjøre egen språkforskning, da han ikke alltid fant de ordene han ville ha. Da han for eksempel trengte «stygge» ord på samisk, fikk han høre fra tolken at samisk ikke hadde slike ord.

– Jeg så på Aslat Mahtte Gaup og han på meg. Vi gikk bak en stein og da ramset han opp en masse ord på samisk for meg. Jeg telte på fingrene, 62 «stygge» ord fikk jeg, sier Lars Göran mens han ler.

Potensiale i Sápmi

Lars Göran sier det var fysiskt utfordrende å spille inn serien med 110 innspillingsdager. Like mye som tre spillefilmer. Når snøen smeltet for tidlig måtte de legge ut metervis med bomull for å dekke barflekkene. Når isen ikke holdt, måtte de vente til morraskvisten for å kjøre hjem. For han er det fint å se hvor de unge skuespillerne havner. Hoverolleinnehaver Aslat Mahtte Gaup gikk videre til å spille i blant annet Kautokeinoopprøret, noe som gjorde han stolt.

– Da tenkte jeg at, ja. Den gutten fant jeg i et klasserom når han bare var 14 år gammel. Og han var faktisk den beste skuespilleren i hele den filmen, sier Lars Göran.

Skáidi vises hver dag på Diehtosiida fra kl. 12.00. På onsdag åpner skuespillere og medvirkende Skaidi-programmet.

Våre historier, på vår egen måte

Anne Lajla Utsi brenner for samisk film. Direktøren for Internasjonalt samisk filmsenter vil ikke at samiske filmskapere skal måtte tilpasse seg andres krav.

Tekst/foto: Lisa Marie Kristensen

I dag arrangeres seminar om urfolks filmfond. Urfolk i Kanada, Australia og Norge samles for å diskutere hvordan et slikt fond kan bli virkelighet. Anne Lajla Utsi er opptatt av at urfolksfilmer ikke skal trenge gjøre kompromiss for å få finansiering.

– Det er et generelt problem i dag. Distributører og tv-kanaler vil helst ikke ha filmer og serier på urfolksspråk, forteller Anne Lajla. Derfor mener hun det er viktig med et eget fond. For å sikre produksjonen av urfolksfilmer, og for å sikre at urfolk får fortelle sine historier på sin måte.

– Veldig ofte må urfolksfilmer tilpasser seg slik at de passer inn, og fyller kravene fra distributører og tv-kanaler, sier Anne Lajla. Noe som hun sier fører til at man egentlig ikke får fortalt de historiene man vil på grunn av finansieringssystemet.

Ta tilbake historien

Gjennom filmer vil hun at man tar tilbake historien. Opp igjennom tidene har urfolk blitt framstilt av alle andre. På samme måte som man skriver om historier i bøker, mener hun at urfolk kan skrive om sin historie gjennom filmer.

– På den måten kan vi ta tilbake det vi mistet, sier Anne Lajla.

Seminaret har som mål å etablere et urfolks filmfond. Det er første gang filmskapere fra ulike deler av verden samles på denne måten. Til seminaret kommer Nils Gaup fra Sápmi, Laura Milliken og Jimi Leigh Kinistino fra Kanada. Zacharias Kunuk og representanter fra Australia er med via webcast. Seminaret Indigenous Film Fund er på Diehtosiida, og starter kl. 12.00.

– Vi må synliggjøre oss. Med film kan vi snakke til hjertene, og det er viktig for oss for vi er usynlige. Film er det viktigste vi kan holde på med, sier Anne Lajla.

Mikkel Gaup-spesial: – I dag ser de meg

I dag er Mikkel Gaup sin dag. Noe som for han er en stor ære, selv om han ikke føler seg så stor.
Tekst & foto: Per-Josef Idivuoma

11 filmer, dobbelt så mange teaterstykker og 8 tv-serier. En mann med mye erfaring.
– Det er arti, og jeg fortjener vel en egen dag, sier Mikkel Gaup lattermildt.

En hel dag med Mikkel
I fjor var det Bjørn Sundquist, i år har man gitt en hel dag til Mikkel Gaup. Festivalen viser blant annet Ofelaš, Kautokeino opprøret, Skáidi, Breaking the waves og hans siste film, Snarveien.
– I dag kommer folk for å se på meg, og det er vel morsomt, sier Gaup. Han syns att festivalen har gjort en bra jobb, blant annet fordi de har klart å gjøre festivalen stor.
– Dette er veldig viktig for oss skuespillere. Det er arti når folk får lære seg litt om meg og mitt arbeid, sier Mikkel Gaup med ett smil om munnen.

Sápmis største?
Gaup har blitt beskrevet som Sápmis eneste filmstjerne, og man kan vel si at han er stor i den samiske verden.
– Stjerne og stjerne, njah... men morsomt er det i allefall, sier han og flirer. Mikkel Gaup inrømmer at dette er fint for den som blir æret, selv om han allerede har god selvtillit.
– Jeg tror ikke at jeg er den største stjernen i Sápmi, og jeg liker ikke å tenke sånn, sier Gaup.
– Jeg er Mikkel, og det er jeg fornøyd med.

Mikkel Gaup Spesial, en hel dag dedikert hans arbeid, åpnes kl 14.30 på Diehtosiida. Da er Mikkel selv tilstede for å åpne programmet. Tv-serien Skáidi vises også fra kl. 12.00 på Diehtosiida.