Flott å være i Kautokeino

Tekst: Johan Mathis Gaup Fotos: Sergey Gavrilov og Johan Mathis Gaup

Sofia Jannok hadde sin aller første konsert nettopp i Kautokeino på det gamle og nedbrente Norlandia Hotellet. Derfor sa hun også at det var godt å spille i Kautokeino, der hun har mange minner fra.

Stødig artist

Sofias blanding av samisk sang og joik krydret med toner fra Jazzen begynner å bli velkjent blant festivalgjengere. Kombinert med hennes nydelige vokal, har dette gitt henne flere priser i grannelandet og tilhengere også i norsk del av Sápmi.

Bra konsert

Hun har med årene blitt dreven i sitt sceniske uttrykk, og har publikums oppmerksomhet gjennom hele konserten. Krydret med "lokale historier" som løser opp den intense konsentrasjonen blant tilhørerne.

De omlag 130 som overvar konserten vandret tilfredse ut i påskenatten, sammen med de utsendte fra Easter teaser.

Spennende

Også kautovenn Steinar Raknes spilte opp med sin kontrabass og serverte spennede jazzrytmer i kjent Raknes-stil. Synd at så få hadde tatt turen opp for å oppleve Jannoks oppvarmer. Forhåpentligvis får man oppleve han med Skaidi-prosjektet neste gang.

Smekkfull joikekonsert med barna

Tekst: Johan Mathis Gaup Foto: Sunna Maret Isabelle Gaup Utsi

Torsdag ettermiddag fylte joikeglade barn og unge Várri til randen med skuelystne foreldre og andre publikummere. Over 100 møtte opp på Thon Hotel for å se fremtidens joikere opptre.

Flinke barn og unge

Mange gledet seg over å se at så mange barn og unge møtte til konsert, og at joiken lever i beste velgående blant de ungste. Og artistene sjøl, de lot seg ikke skremme av det store antallet publikummere og den voldsomme applausen, heller tvert imot.

Ikke redd

- Det var gøy med så masse folk. Jeg har lyst å bli en kjent artist, men helst med sang. Jeg joiker bare på fritiden, mest når jeg øver. Å joike har jeg lært ved å høre på andre, sier Elina Ijäs (8 år),

Også konsertens minstemann - Joar Heandarat (3 år) - dristet seg til noen kommentarer.

- Va artig og jeg likte at det kom mye folk. redd var jeg hvertfall ikke og jeg gleder meg allerede til neste år, om jeg får lov å være med da, forteller en ivrig liten gutt, før han løper avgårde igjen.