Trakk fullt hus

Du var heldig om du fikk sitteplass på gårsdagens joikekonsert. Påskefestivalens tradisjonelle konsert trakk nemlig fullt hus!

Tekst/foto: Ove Stødle

I nye lokaler på Thon Hotel gikk årets tradisjonelle joikekonsert av stabelen. Det vrimlet av gamle og unge koftekledde og tilreisende på den nesten 40 år gamle konserten.

Tradisjonell debutant
Máret Inger Gaup (18) fra Máze, debuterte med å joike offentlig i går. Hun har alltid joiket, men aldri i offentlig sammenheng.

– Det var litt skummelt til å begynne med, men etter de første joikene ble man litt mer vant, og da gikk det mye bedre, sier en fornøyd Máret Inger.

– Giitu Guovdageaidnu!!

Bilder fra joikekonserten

Harry Johansen vant Čorvoš-prisen!

Han og Torill Olsen fikk prisen for dokumentaren "Kasta på land".

Frihet i joiken

Issát Sámmol Hætta sier at han føler seg fri når han joiker. I kveld er han en av joikerne på scenen under den tradisjonelle joikekonserten.

Tekst og foto: Lisa Marie Kristensen

Dagen før konserten er han hjemme i Masi og øver. Han har ikke bestemt seg for hvilke joiker han skal ta, men tror det blir en av hans egne. Det skal jo passe sammen med hans kjente, og litt spesielle joike-instrument. Et instrument som han selv har laget.

– Juoigganas heter den. Det finnes ikke noe norsk ord for det, vi kan si det på denne måten. Joike-instrumentet Juoigganas, forklarer Issát Sámmol, mens han klimprer på strengene.

Lavvo-konsert med Áillohaš

For han betyr joiken veldig mye. Det er når han joiker han blir i godt humør, det er da han blir glad og det er da han mimrer. Men han er opptatt av å prøve å holde på den gamle måten å joike. For han er også formen på konsertene viktig. Han liker blant annet å joike uten publikum, slik man ofte gjorde før.

– Det er nesten bedre å joike alene. I dag er joiken individualisert gjennom konsertene. Én joiker skal på scenen vise hvor flink hun eller han er, sier Issát Sámmol.

Han husker godt da han på begynnelsen av 70-tallet var i Karesuando på påskekonsert med Áillohaš. Den gangen joiket flere sammen, samtidig.

– Jeg var på en konsert i en lavvo. Joikerne satt på kne rundt omkring og joiket. Noen ganger alene, noenganger sammen, forteller Issát Sámmol.

De nærmeste betyr mest

Issát Sámmol sier at Áillohaš har betydd mye for veldig mange joikere, også han selv. Men de han har lært mest av er sine nærmeste.

– Familien, slekta. De har jeg fått mye fra, sier Issát Sámmol.

For å forklare forskjellen mellom moderne og tradisjonell joik, sammeligner han det med slalom.

– På mange måter er tradisjonell joik vanskeligere enn moderne. I en vanskelig slalombakke er det mange svinger, slik som det er i tradisjonell joik. I en lettere bakke er det mindre svinger, slik som i moderne joik.

Tradisjonell joikekonsert på Thon Hotel i kveld kl. 18.00.

Amoc tilbake på festivalen

Det er noen år siden Mikkal Morottaja var i Kautokeino i påsken. Mikkal som rapper på utrydningstruede enaresamisk, er snart klar med ny plate, og i kveld er han veldig klar for Bákteharji.

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Foto: Pressebilde

Produsent Christina Hætta er strålende fornøyd med å ha fått Amoc til påskefestivalen.

– Hver gang jeg hører låten hans «Kolleakšu» blir det topp stemning. Han er uten tvil en av de tøffeste rapperne vi har i Sápmi, sier Christina.

En liten mann med en stor stemme. Han har valgt å rappe på sitt morsmål enaresamisk som bare snakkes at par hundre mennesker.

– Det er så kult fordi det ofte bare er den eldre generasjonen som snakker språket. Det er en veldig viktig ting han gjør med sin musikk. Pluss at han har ekstremt bra låter, forteller Christina.

Påskekonsert i Kautokeino er noe Amoc har veldig bra minner fra. Christina forteller at han gleder seg veldig til å komme hit, for konsertene han har hatt her er noe av det beste han har vært med på.

– Han sier at publikummet her er noe av det beste han har opplevd, sier Christina.

Rap

Første halvdel av kvelden er viet rap. Først ut er guttene i T&T, så er det duket for Amoc, så Gatas Parlament. Gatas Parlament er pionéerer innen norsk rap. De har vært i toppen av norsk rap helt siden begynnelsen av 90-tallet, med det de selv kaller norskspråklig revolusjonær rap fra Oslos østkant. Siste band ut er de samiske rockerne i Sagittarius. Etter mange år ute av drift, er de tilbake mannsterke. Innslipp i hallen fra kl. 21.00, konsertstart kl. 23.00.

Deilig å spille på hjemmebane

– Uten hjelp fra familien min så hadde ikke dette gått, sier en avslappet Sara Marielle Gaup.

Tekst & foto: Per-Josef Idivuoma

I går hadde hun sammen med bandet Adjágas konsert i nabobygda, i kveld er det hjembygda Kautokeino som står for tur. Det blir ikke så lange og store turnéer for Sara Marielle, men hun liker de korte turene Adjágas reiser på. Hun vil faktisk ikke ha det annerledes.

– Det er litt på grunn av meg. Jeg vil ikke ha lange turnéer når jeg har familie og små barn. Jeg liker det slik, sier Sara Marielle.

– Jeg må jobbe

Sara Marielle er ikke den som tar livet med ro, selv om hun alltid ser avslappa ut. Ved siden av musikken og Adjágas så har hun mye annet å gjøre.

– Det er artig å jobbe med sånt man liker, sier Sara Marielle.

Det hun mener er joiken, musikken og duodjien. Hun er en sånn person som må ha mye å gjøre.

– Jeg må alltid jobbe, jeg må ha noe å gjøre ellers blir jeg litt molefonken, sier Sara Marielle mens hun smiler.

En ordentlig flyttsame

Turnéene til Adjágas har i det siste blitt lidende fordi Sara Marielle ikke vil dra så langt når hun har sine barn hjemme.

– Barna får følge med når de har blitt litt større. Jeg tror det er bra for barn å se verden når de er små, sier Sara Marielle.

I kveld er det konsert på Thon Hotel, noe som passer Sara Marielle bra. Selv om hun liker å reise, vil hun alltid hjem igjen.

– Disse små turnéene er deilige, fordi man kommer hjem dagen etter. Ekstra bra er det når man har konsert på hjemmebane, sier Sara Marielle samtidig som man hører lillesøster Inger Biret rope:

– Ja, du er en ordentlig flyttsame du.

Adjágas spiller på Thon Hotel klokken 21.00. Innslipp kl. 20.30.

Debuterer som «bad guy»

Niillas Holmberg er bare 19 år, men har allerede vært med i en tv-serie, skrevet diktbok og er aktuell på scenen med Beaivvaš sin forestilling «Allaq».

Tekst og foto: Marie Louise Somby

Det å få være med i en Beaivvaš-oppsetning er som en drøm som går i oppfyllelse for Niillas. Helt siden han var liten gutt har han drømt om å få jobbe sammen med Beaivvaš.

– Det var virkelig artig når de kontaktet meg første gang, sier Niillas.

Men det er ikke første gang han står på en scene. Han har jobbet med amatørteater før. Det var vel kanskje derfor han ikke var så nervøs før han skulle møte veteranene i teateret.

– Det var ikke skummelt. Det var en stor ære å treffe de, sier han smilende.

En vanlig dag

Niillas er fra Utsjok i Finland. Der liker han å gjøre vanlige ting. Vel, ting som han kaller vanlig. Det som er vanlig for han, er kanskje ikke det de fleste andre vanligvis gjør. Som for eksempel det å skrive diktbøker. Han har blant annet debutert med en diktbok som heter "Dego livččen oaidnan iežan" (Som om jeg skulle sett meg selv). Den ble til da han flyttet hjemmefra.

– Boken handler om hvordan det er å bo så langt hjemmefra, sier Niillas.

«Bad guy» på scenen

Stykket bygger på tre forskjellige myter fra den samiske kulturen, den inuittiske kulturen og fra en indianerstamme i Alaska. Forfatteren Cecilia Persson sier at hvis stykket har en «bad guy», så er det rollen Niillas har, rollen som Stefan. Niillas kan vel sies å være en riktig multikunstner. Han har til og med blitt kalt den nye Áillohaš. Det er vel ikke så rart. For i tillegg til teateret, diktene og tv-serier lager han også musikk. Etter tiden på teateret planlegger han å jobbe mer med musikken.

– Min største drøm er å kunne se tilbake på livet når jeg er gammel, og vite at jeg har vært lykkelig, sier Niillas.

«Allaq» kan du få med deg på kulturhuset i kveld kl. 19.00, og samme tid i morgen fredag.

Suksess!

Etter to dager med joikeverksted forrige helg, var det i går kveld duket for konsert for de minste, av de minste.

Tekst/foto: Ove Stødle

I går kveld foran et fullsatt lokale på toppen av Thon Hotel, var det klart for avslutning av joikeverkstedet. Ante Mihkkal Gaup og døtrene Sara Marielle og Inger Biret var de som holdt verkstedet for barn forrige helg.

Ante Mihkkal geleidet publikum gjennom konserten, og fortalte litt om hver enkelt joik, hvor den er fra og hva den handler om. Men joike, det gjorde barna. Åtte joiker totalt, en etter en joiket de.

– Tenk at de har lært seg åtte joiker med tekst og alt, på bare to dager! De var så flinke og jeg håper det kommer mange til neste års joikeverksted, sier Inger Biret stolt.

Etter at de som hadde deltatt på joikeverkstedet var ferdig med sin opptreden, var det åpen scene. Mange grep sjansen, og man kan trygt si at joiken går en lys framtid i møte!

Eksamenskonsert for rockeelevene!

Joikekonsert med barn og unge

Bilde: Ove Stødle

I dag er det joikekonsert med barn og på Thon Hotel. Det er åpen scene, slik at alle barn og unge som vil joike får komme fram.

Kl. 17.00 begynner konserten som er gratis. Mange av joikerne har deltatt på joikeverksted med den kjente joikeren Ante Mihkkal Gaup og Sara Marielle Gaup fra Adjagas. Konserten er en årlig tradisjon som hvert år tar fram unge og flinke joikere. Stemningen på joikekonsertene er alltid unik. Det å høre barn og unge tolke joik på sin måte er en spesiell opplevelse.

En meget besværlig lue

"Fjellfinnhua" provoserte mange etter premieren på Tromsø Internasjonale filmfestival tidligere i år. Nils Utsi som medvirker i filmen er enig i kritikken, men skjønner ikke oppstyret rundt ordet.

Tekst: Marie Louise Somby og Lisa Marie Kristensen Foto: Lisa Marie Kristensen

Filmskaper Guro Saniola Bjerk valgte å lage film om konflikten mellom samer og nordmenn, etter at hun under direktesendt radio i 2003 brukte ordet "Fjellfinnhua" når hun rapporterte fra samefolkets dag i Karasjok. Det skapte et mediehysteri uten like, et hysteri som kom som en stor overraskelse på journalisten. Hun ble stemplet som rasist. Samtidig følte hun at der var noe. I alt oppstyret ble hennes nysgjerrighet vekket. Hva er dette oppstyret, hvorfor dette oppstyret. Etter premieren fikk også filmen kritikk. Dokumentaren ble beskylt for å fremheve bare en side i saken, den hadde unøyaktigheter og faktafeil. Debatten raste. Konflikten filmen tar for seg er den mellom samer og nordmenn. Det er kanskje ikke rart det ble reaksjoner.

Dokumentaren er fri

Nils Utsi som medvirker i dokumentaren sier han ble skuffet over at han fikk så lite plass, men at man må innse at noen ganger blir den andre siden fremhevet.

– Hun har valgt å gi plass til de som vanligvis ikke får så mye plass. Det må vi tåle. Det er en dokumentar og det har hun lov til, sier Nils.

Han forstår ikke hvorfor bruken av ordet fjellfinnhua fikk så store reaksjoner.

– Jeg klarer ikke å bli opprørt av det, sier Nils.

Antikvariaten

Nils er også med i filmen «Antikvariaten» som vises i dag. En kortfilm om en antikvitetshandler som er flink med antikviteter, men dårlig med handelen. Nils hadde det artig med å spille inn filmen, og kan på en måte kjenne seg igjen i karakteren.

– Jeg er glad i gamle ting. Egentlig er jeg veldig gammeldags på den måten. Og samtidig revolusjonær i sinn, sier Nils.

«Fjellfinnhua» har iskino premiere i kveld kl. 20.30. Få med deg filmen og gjør opp din egen mening. «Antikvariaten» vises kl. 15.00 på Thon Hotel.

Følg med på redningsaksjonen

Et team drar for å leite etter sønnen til Kurt Josef Wagle, som sannsynligvis har krysset elva over til fjordheksa. Ja nettopp, fjordheksa.

Tekst: Per-Josef Idivuoma

Foto: Pressebilde/Euforia Film

«Kurt Josef Wagle og legenden om Fjordheksa» har egentlig ikke noen samisk tilknyttning, men Vars er fornøyd med å ha den med på programmet likevel.

– Filmen er en av de lokale filmene som vises på Samisk Filmfestival. En film som ska tiltrekke publikum, sier festivalsjef Vars.

Filmen handler om Kurt Josef Wagle som drar for å leite etter hans homoseksuelle sønn. Med seg har han et team med blant annet en pedofil-lærer og en synsk kvinne. Det kan jo ikke gå galt.

Kjente filmskapere

– Tommy Wirkola og Stig-Frode Henriksen er jo kjente filmskapere som har lagd bra filmer før, sier Håkon Isak Vars. Han ser ikke noe problem med at filmen ikke er samisk eller urfolksfilm. For han er det viktig at slikt ikke hindrer bra filmer å vises på festivalen, til tross for at festivalen har et tydelig urfolksfokus.

– Alle deres filmer har blitt vist her på festivalen før. Hvorfor ikke også denne gangen, sier Vars.

Skal trekke folk

Med et rulleblad som det Tommy Wirkola har. Kill Bulj, Død Snø og nå en Hollywood-produksjon på gang, så håper Håkon Isak att filmen ska trekke publikum. Han har bedt folk kjøpe billetter på forhånd da han tror filmen kommer til å bli utsolgt.

«Kurt Josef og legenden om fjordheksa» vises i kveld på iskinoen kl. 21.45.

Spontan begivenhet av de sjeldne

Tekst: Ove Stødle Foto: Lisa Marie Kristensen

I kveld er det en stor begivenhet på Juhls Silver Gallery. I forbindelse med Påskefestivalen har Kautokeino besøk av noen av de fremste utøverne av tradisjonell dans og musikk fra Vest-Java i Indonesia.

Østens spennende toner og dans møter Kautokeinos Ingor Antte Ailu Gaup på det orientalske rommet på Juhls, som blir akkompagnert av en rekke kjente musikere.

-Dette er en intimkonsert og det er altså begrensede plasser. For å kunne oppleve denne spesielle begivenheten vær ute i tide, skriver Sunniva Juhls.

Billetter er å få kjøpt på Juhls’ inngang fra kl.12 i dag, og det koster 200 kr. Innslipp kl. 20.00.

Rockeelevene fra vidda

De begynner å bli vante nå, kidsa på rockeverkstedet. Stilen er på plass, poseringene er der, og sjargongen sitter. Ikke minst, musikken sitter. Kjør show!

Tekst/foto: Lisa Marie Kristensen

I kveld braker det løs. Elevene på rockeverkstedet inviterer til konsert på LES-bygget kl. 19.00. Etter en intensiv palmehelg med øving, øving, pizza og mer øving er gjengen mer enn klar for å rocke løs. De har gått i skole hos profesjonelle musikere og er delte opp i flere ulike band, som alle kjører sitt eget sett på scenen.

Før fotballen tar ungene

Ann Mari Andersen holder i trådene på verkstedet og sier at målet er å motivere til rockemusikk. I en bygd der det sjelden står unge mennesker på scenen vil hun at dette prosjektet skal drive fram band.

– Vi har flere band som ønsker å spille sammen også til høsten, forteller Ann Mari.

Inspirasjon

Det er mange nye elever på rockeskolen, men også mange fra ifjor. Verkstedet har uten tvil påvirket de unge musikantene.

– De fikk mye inspirasjon ifjor, sier Ann Mari.

Hun tror kveldens konsert kommer til å imponere mange..

– Jeg er helt sikker på at denne konserten kommer til å bli festivalukas beste konsert. Mye bedre enn ifjor. Jeg håper veldig mange kommer, sier Ann Mari fornøyd.

Etter ungdommen spiller T&T.

Čorvoš-filmene

Sommerfugl i vinterland

Čurte Niillas the (short) movie

Kasta på land

Vindenes hus

The Forgotten Place

Samisk musikkfestivals egen filmpris deles ut i kveld. De nominerte filmene er alt fra dokumentarer til kunstfilmer, kortfilmer og animasjonsfilmer.

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Filmprisen Čorvoš gis hvert år til den beste samiske filmen på festivalen. En film med styrke, som har klart å gjøre seg bemerket. I 2009 gikk prisen til Ellen Astrid Lundby for filmen «Min mors hemmelighet». Årets nominerte er dokumentaren «Sommerfugl i vinterland» av Nils John Porsanger, kortfilmen «The Forgotten Place» av Gjert Rognli, dokumentaren «Vindenes hus» av Magnar Mikkelsen, animasjonsfilmen «Čurte Niillas the (short) movie» av Per-Josef Idivuoma og dokumentaren «Kasta på land» av Harry Johansen.

Filmen deles ut ikveld på iskinoen utenfor Thon Hotel kl. 20.00. Få med deg hvem som stikker av med Čorvoš-prisen ikveld!

Bilder fra åpningen av Påskefestivalen 2010

Isbar

"Velkommen til Kautokeino, her.."

"De beste urfolksfilmer.."

Foto: Ove Stødle

Lars Göran Pettersons første møte med Kautokeino: – Kan de banne litt mer?

På begynnelsen av nittitallet kom Lars Göran til Kautokeino for å regissere tv-serien Skáidi. Han hadde lite kunnskaper om samisk og måtte fokusere for å henge med i praten.

Tekst/foto: Lisa Marie Kristensen

Det er mange år siden Skáidi, Lars Göran husker når han begynte å lete etter unge skuespillere til tv-serien, som skulle gå på Nrk. Det fantes ingen teaterskoler i Kautokeino, ingen profesjonelle unge skuespillere. Hva gjorde han? Han brukte dagesvis på ungdomsskolen der han fikk sitte med under skoletimene, for å observere, og for å finne de ungdommene som hadde det som trengtes.

– Du ser det på folk. Hvilke typer som fungerer, jeg kan ikke forklare hva som skiller noen fra andre. Det er bare slik, sier Lars Göran.

62 ord for å utvide slektstreet

Språket var uten tvil en utfordring for regissøren fra Sverige. Han var avhengig av sin tolk, og ofte måtte han gjøre egen språkforskning, da han ikke alltid fant de ordene han ville ha. Da han for eksempel trengte «stygge» ord på samisk, fikk han høre fra tolken at samisk ikke hadde slike ord.

– Jeg så på Aslat Mahtte Gaup og han på meg. Vi gikk bak en stein og da ramset han opp en masse ord på samisk for meg. Jeg telte på fingrene, 62 «stygge» ord fikk jeg, sier Lars Göran mens han ler.

Potensiale i Sápmi

Lars Göran sier det var fysiskt utfordrende å spille inn serien med 110 innspillingsdager. Like mye som tre spillefilmer. Når snøen smeltet for tidlig måtte de legge ut metervis med bomull for å dekke barflekkene. Når isen ikke holdt, måtte de vente til morraskvisten for å kjøre hjem. For han er det fint å se hvor de unge skuespillerne havner. Hoverolleinnehaver Aslat Mahtte Gaup gikk videre til å spille i blant annet Kautokeinoopprøret, noe som gjorde han stolt.

– Da tenkte jeg at, ja. Den gutten fant jeg i et klasserom når han bare var 14 år gammel. Og han var faktisk den beste skuespilleren i hele den filmen, sier Lars Göran.

Skáidi vises hver dag på Diehtosiida fra kl. 12.00. På onsdag åpner skuespillere og medvirkende Skaidi-programmet.

Våre historier, på vår egen måte

Anne Lajla Utsi brenner for samisk film. Direktøren for Internasjonalt samisk filmsenter vil ikke at samiske filmskapere skal måtte tilpasse seg andres krav.

Tekst/foto: Lisa Marie Kristensen

I dag arrangeres seminar om urfolks filmfond. Urfolk i Kanada, Australia og Norge samles for å diskutere hvordan et slikt fond kan bli virkelighet. Anne Lajla Utsi er opptatt av at urfolksfilmer ikke skal trenge gjøre kompromiss for å få finansiering.

– Det er et generelt problem i dag. Distributører og tv-kanaler vil helst ikke ha filmer og serier på urfolksspråk, forteller Anne Lajla. Derfor mener hun det er viktig med et eget fond. For å sikre produksjonen av urfolksfilmer, og for å sikre at urfolk får fortelle sine historier på sin måte.

– Veldig ofte må urfolksfilmer tilpasser seg slik at de passer inn, og fyller kravene fra distributører og tv-kanaler, sier Anne Lajla. Noe som hun sier fører til at man egentlig ikke får fortalt de historiene man vil på grunn av finansieringssystemet.

Ta tilbake historien

Gjennom filmer vil hun at man tar tilbake historien. Opp igjennom tidene har urfolk blitt framstilt av alle andre. På samme måte som man skriver om historier i bøker, mener hun at urfolk kan skrive om sin historie gjennom filmer.

– På den måten kan vi ta tilbake det vi mistet, sier Anne Lajla.

Seminaret har som mål å etablere et urfolks filmfond. Det er første gang filmskapere fra ulike deler av verden samles på denne måten. Til seminaret kommer Nils Gaup fra Sápmi, Laura Milliken og Jimi Leigh Kinistino fra Kanada. Zacharias Kunuk og representanter fra Australia er med via webcast. Seminaret Indigenous Film Fund er på Diehtosiida, og starter kl. 12.00.

– Vi må synliggjøre oss. Med film kan vi snakke til hjertene, og det er viktig for oss for vi er usynlige. Film er det viktigste vi kan holde på med, sier Anne Lajla.

Mikkel Gaup-spesial: – I dag ser de meg

I dag er Mikkel Gaup sin dag. Noe som for han er en stor ære, selv om han ikke føler seg så stor.
Tekst & foto: Per-Josef Idivuoma

11 filmer, dobbelt så mange teaterstykker og 8 tv-serier. En mann med mye erfaring.
– Det er arti, og jeg fortjener vel en egen dag, sier Mikkel Gaup lattermildt.

En hel dag med Mikkel
I fjor var det Bjørn Sundquist, i år har man gitt en hel dag til Mikkel Gaup. Festivalen viser blant annet Ofelaš, Kautokeino opprøret, Skáidi, Breaking the waves og hans siste film, Snarveien.
– I dag kommer folk for å se på meg, og det er vel morsomt, sier Gaup. Han syns att festivalen har gjort en bra jobb, blant annet fordi de har klart å gjøre festivalen stor.
– Dette er veldig viktig for oss skuespillere. Det er arti når folk får lære seg litt om meg og mitt arbeid, sier Mikkel Gaup med ett smil om munnen.

Sápmis største?
Gaup har blitt beskrevet som Sápmis eneste filmstjerne, og man kan vel si at han er stor i den samiske verden.
– Stjerne og stjerne, njah... men morsomt er det i allefall, sier han og flirer. Mikkel Gaup inrømmer at dette er fint for den som blir æret, selv om han allerede har god selvtillit.
– Jeg tror ikke at jeg er den største stjernen i Sápmi, og jeg liker ikke å tenke sånn, sier Gaup.
– Jeg er Mikkel, og det er jeg fornøyd med.

Mikkel Gaup Spesial, en hel dag dedikert hans arbeid, åpnes kl 14.30 på Diehtosiida. Da er Mikkel selv tilstede for å åpne programmet. Tv-serien Skáidi vises også fra kl. 12.00 på Diehtosiida.