Easterteaser

Halvdan hedret

2011-04-26T04:17:00.000-07:00

Tekst og foto: CPM/Johan Mathis Gaup

Halvdan Nedrejord som var sterkt savnet under tildelingen av Áilloháš-prisen, fikk sin fortjente heder dagen etter på avslutningsvisningen av det samiske nasjonalteateret Beaivváš foran en fullsatt sal.

- Dette satte jeg virkelig pris på. Igår visste jeg ingenting, og da jeg måtte rekke en barnedåp i ekspressfart i Karasjok, så kjørte jeg jo fra Sami Grand Prix, humrer den kjente musikeren.

Halvdan Nedrejord har siden moderne samisk musikk så dagens lys, komponert og fremført samisk musikk, for andre musikere, TV, film og teater De siste årene har han også jobbet spesielt mye med samisk kirkemusikk.

Kontroversielt pauseinnslag

2011-04-26T04:04:00.000-07:00

Under Sami Grand Prix fikk publikum servert et nyskapende innslag av heavyrockeren Kai Somby og rapperen SlinCraze. Denne fikk opp den store jubelen fra omlag halvparten i salen, mens den andre halvparten forholdt seg merkelig taus.

Grunnen kan være at Somby inntok scenen i djevlekappe med hodeskallmaske, mens rapperen SlinCraze ankom scenen iført prestekostyme og maske med kors i panna.

Artistene sier selv at det sceniske uttrykket på låten "neavri" kom naturlig da selve låten omhandler de oinnerste demoner som innimellom plager menneskesinnet og at man da i sin nød faktisk tyr til gud for hjelp.

At deler publikum reagerer med åpen munn, hakeslepp og ingen applaus synes guttene er helt greit, da både dette og stormende jubel er respons, og at frie kunstnere gjerne søker respons og reaksjoiner av alle slag.

NB: Senere på kvelden gjorde SlinCraze en fenomenal releasekonsert foran 700 kokende publikummere som alle som en hyllet låten "neavri" og lot seg begeistre av Slinny, gjesteartistene Ekilla og Ovlla, Ann Mari Andersen, Bongg`Antte, Kai Somby, Elling fra Gatas P og rikskjendisene fra dansecrewet Undefined.

Vildagázza verdens raskeste

2011-04-26T03:53:00.000-07:00

Tekst og foto: CPM/Sergey Gavrilov

Lørdag møttes samelands beste reinkjørere og omlag 500 mennesker opp for å kåre verdensmesteren i reinkappkjøring ved Čábardasjohka. Vildagázza viste seg sterkest.

Begrepet VM i reinkappkjøring oppsto i 1985, men flere slike løp samme dag kan være både forvirrende og uheldig for den snevre sporten. På sikt vil dette kunne utarme begrepet "VM i reinkappkjøring" sier flere kilder i og utenfor miljøet.

Tro på seier

Underveis, mens Vildagázza ledet løpet, forteller eier Elle Márjá Eira at hun har tro på seier. Og slik går det til slutt, og hun kan strekke armen i været, og motta penger, pokal og heder.

- Det gikk bra dagen før, så jeg hadde trua under finaleløpet, og det er en flott følelse, forteller Eira.

Vanskelige forhold

Det var lenge usikkert om det i det hele tatt skulle bli løp ved Čábardasjohka. Værgudene var ikke på arangøren - Guovdageainnu Heargevuodjinsearvi - side da snøen smeltet bort som dugg for solen. Selv da man begynte å kjøre ut snø, så forsvant snøen nesten like fort som den ble lempet i banen og tråkket ned.

Vått, men fornøyd

Det var ikke de beste forhold for hverken kjørere eller publikum, og alle så ut til å takle dette med godt humør.

- Det våte føret er det verste for oss kusker og reinen. I tillegg til lite snø, så blir tidene og farten deretter, forklarer kusk, Aslak Henrik Bals (34) smilende etter løpet.

Men han er fornøyd likevel.

- Klart det smaker med seier. Det var jo vanskelig å kjøre, men det gikk greit, legger han til.

Bra arrangement

Forholdsvis mye folk møtte opp i det fine været, og med lavvoservering, marknad og aktiviteter på Saami Lavvo-området til Jan Ole Buljo, så ble det en fin dag for liten og stor, der særlig underholdningsverdien var stor da turstene fikk prøve seg med reinen.

Magisk reise i Áillohaš landskap

2011-04-26T03:26:00.000-07:00

Tekst og foto: CPM/Dan Aleksander Gaup Utsi

For første gang har Samisk Musikkfestival bestilt et bestillingsverk. Og ikke et hvilket som helst heller. Selveste Mari Boine skulle fremvise sine tolkninger av noen av Áillohaš verk.

Dette var festivalens gave til publikum i forbindelse med 40 års-jubilumet, og mange ville høre dette på idrettshallen denne på skjærtorsdagen.

Magisk stemning

Og da artisten entret scenen og første tone innhyllet publikum oppsto en magisk, nesten andektig stemning i idrettshallen. Denne gangen var publikum konsentrerte og musestille. Å skulle tolke multikuntnerens tekster er nok ikke en enkel jobb, men utfra publikums varme applaus, kan en tolkedet dithen at Boine hadde lykkes.

Rørt

En kunne nesten merke på Mari Boine at verdensstjernen lot seg berøre egen fremføring av dette bestillingsverket. Ved konsertstart kunne en tydelig se henne svelge tungt, før hennes vakre stemme fylte lokalet.

- Ja, dette var virkelig magisk og peacefullt, og det var nok ikke bare artisten som var rørt.

Det er stort at dette bestillingsverket ble urfremført nettopp her i den sentrale del av Sápmi, i Kautokeino.

Særlig med tanke på Áillohaš betydning for festivalen og samisk kultur, forteller styreleder Ellen J. Sara Eira.

- Dette var virkelig stort og moro for oss, legger hun til.

Fornøyd

Også artisten selv var fornøyd.

- Det ble en stille og fin konsert. Jeg storkoste meg på scenen og publikum lyttet virkelig til det som kom fra scenen.

Har det vært en enkel jobb å tolke Áillohaš?

- Det er ikke lett å tolke dikt til sang. Men disse diktene er så fine og Áillohaš har betydd mye for meg, så dette har virkelig vært en glede, sier en småstresset artist backstage rett etter konserten.

Og hører man på publikum, så ble dette sannelig en magisk reise med Mari i Áillohaš ånd, poesi og musikalske landskap.

– Nu börjar jag förstå!

2011-04-23T16:22:00.000-07:00

Foto och text: Per-Josef Idivuoma

– Jag trodde inte att det var sant, och först nu en halvtimme efter nyheten så börjar jag förstå att jag vann, säger jojkvinnaren Jan Ole Hermansen. Sångvinsten gick till Karasjok och Rolfa, och Áillohaš-priset gick till en frånvarande Halvdan Nedrejord.

Jan Ole Hermansen från Maze jojkade sin dotter Inga Karita, och dotterns jojk kammade hem segern på 15 000 norska kronor.

– Ja, nu ska det väl firas, sade en chockad Hermansen.

Rolfa med en ovanlig låt tog hem segern, framför Inger Karoline Gaup som kom tvåa. "Gulatgo mu", en vuxen låt, som det blev beskrivet av konferensiererna.

– Helt ofattbart, ingen av oss hade trott detta, sade frontmannen Rolf Morten Amundsen Antti efter att han mottagit checken på 15 000 kronor.

Till en början försökte Klemet Erland Hætta skämta bort det, men vinnaren av Áillohaš-priset dök aldrig upp. Halvdan Nedrejord fikk äran, även om han inte var där.

– Er vel litt av en lokalkjendis

2011-04-23T07:46:00.000-07:00

Tekst og foto: Per-Josef Idivuoma

– Idag smäller det, säger gänget till Slincraze. Release av nytt album, gästartister från Gatas Parlament, Intrigue och rikskändisarna Undefined.

Lite småproblem med skivleverans från Tyskland, men humöret var på topp ändå. Idag ställer Slincraze upp med Kai Somby, Elling från Gatas Parlament och dansarna Undefined.

– Vi har fått hit alla som ska vara här, och det går otroligt bra. Idag har jag varit runt hela Kautokeino och övat på lite av varje, säger Slincraze som utstrålar ett otroligt lugn känsla.

– Jag är väl lite av en lokalkändis, säger Nils Rune Utsi och skrattar gott.

Dansarna Undefined sade nej tack till Norske Talenter och kom till Kautokeino istället. Dem breakade med Slincraze under Døgnvill 2009, och kom med glädje till norra Norge när dem blev kontaktade av Slincraze.

– Vi har varit på Norske Talenter, Eurovision songcontest och idag blir det även Sami Grand Prix. Så nu har vi gjort alla Grand Prix tävlingar man kan, säger Nikolai Lopez som avslöjar lite väl mycket. Detta gäng ska nämligen ha en liten show på Sami Grand Prix ikväll, i tillägg till konserten kl 00.00 ikväll.

Ikväll på Bakteharji är Saivu först ut, sedan Slincraze och sist ut Sancuari.

Kjærlighet og hemmelige historier

2011-04-22T08:19:00.000-07:00

Tekst og foto: Per-Josef Idivuoma.

Lars Henrik Blind og Johan Anders Bær har begge to reist, turnert, opplevd og joiket med Áillohaš. Idag holder Blind og Bær, sammen med 7 andre joikere en Jubileumskonsert til ære for han som en gang grunnla Påskefestivalen.

Johan Anders Bær er en erkjent jojker med historier, hemmelige historier. Han husker godt turnéene med Áillohaš.

– En gang skulle jeg møte han i Atlanta i USA, men på grunn av alle misforståelser med flyavgangene så ble jeg forsinket med en hel dag, det var ikke morsomt, sier Bær.

Johan Anders Bær venter. Han venter på at tiden skal gå. Først da tåler alle disse historiene dagens lys.

– Jeg har mye morsomt å fortelle, men jeg må vente på preskriberingstiden før jeg kan fortelle de sensurerte historiene om Áillohaš, sier Bær og flirer.

– Hvis preskriberingstiden ikke kommer så forblir det en hemmelighet.

Det gjenstår å se.

Lars Henrik Blind minnes også tiden med Áillohaš. I 1977 dro han till Grønland sammen med med Áillohaš på turné. Han forteller at han dro til Grønland for å joike, men også for å sjekke "beite". Det endte godt. Han fant seg en kvinne fra Grønland, og han kan takke Áillohaš for det.

– Man kan si att han i slutten bidro til at jeg giftet meg, sier Blind med et smil om munnen.

I forbindelse med årets jubileum har Samisk Musikkfestival, i samarbeid med Sámi Juigiid Searvvi, invitert joikere fra hele Sápmi til joikekonsert. Vi presenterer et utvalg joikere, noen som har vært sentrale siden starten av Samisk Musikkfestival, noen som har kommet til etterhvert og noen ferske fjes. I alle fall, våre joikere utgjør kremen av samiske joikere.

Langfredag klokken 18.00 på Báktehárji.

Festkledd Bákteharji opplevde spetakulær dans

2011-04-22T05:19:00.000-07:00

Foto og tekst: Malene Larsen Gaino

Skjærtorsdagens første artist ut på scenen var Elin Kåven. Det var lett å se at hun koste seg på scenen, mens hun utførte en spektakulær og spennende dans. Nå hadde Kåven nok fortjent et større publikum som årets samiske artist, men det kan jo ha noe med at hun var kveldens første artist. Også kan det virke som publikum ikke hadde rukket å komme seg til et festkledd Bákteharji.

Sang til svetten rant

Kveldens andre band opp på scenen var den svenske gruppa Mollet. Nå hadde flere festivalglade mennesker funnet veien til Bákteharji. Før Mollet begynte å spille, sto det allerede noen glade, forhåpningsfulle fans og ventet framfor scenen. Bandets vokalist, Per-Josef Idivuoma trakk til seg publikum med engasjement og sang til svetten rant.

Fikk liv i folket

Siste band for kvelden var geriatrirockerne Ivnniiguin, bandet som alltid er publikums favoritt. Fansen var ivrig og fikk gjerne komme med låt ønsker. Bandets vokalist, Ingor Ántte Àilo Gaup, ba om hjelp fra publikum til alljoiken og publikum var ikke sende å be. Når han pekte med mikrofonen mot publikum runget joiken. Tross mange publikummere framfor scenen hadde de danseglade god plass til å danse både swing og disco på plattingen.

Råbra konsert

Med en blanding av god musikk og festglade mennesker i godt humør, er det ikke tvil i at kvelden ble rå bra! Vi tror ikke publikum kan klage på en eneste låt som ble spilt i løpet av kvelden. Med stort danseområde framfor scenen fikk hvem som helst ristet litt på kroppen i løpet av kvelden.

Terningkast 5!

Flott å være i Kautokeino

2011-04-21T11:30:00.000-07:00

Tekst: Johan Mathis Gaup Fotos: Sergey Gavrilov og Johan Mathis Gaup

Sofia Jannok hadde sin aller første konsert nettopp i Kautokeino på det gamle og nedbrente Norlandia Hotellet. Derfor sa hun også at det var godt å spille i Kautokeino, der hun har mange minner fra.

Stødig artist

Sofias blanding av samisk sang og joik krydret med toner fra Jazzen begynner å bli velkjent blant festivalgjengere. Kombinert med hennes nydelige vokal, har dette gitt henne flere priser i grannelandet og tilhengere også i norsk del av Sápmi.

Bra konsert

Hun har med årene blitt dreven i sitt sceniske uttrykk, og har publikums oppmerksomhet gjennom hele konserten. Krydret med "lokale historier" som løser opp den intense konsentrasjonen blant tilhørerne.

De omlag 130 som overvar konserten vandret tilfredse ut i påskenatten, sammen med de utsendte fra Easter teaser.

Spennende

Også kautovenn Steinar Raknes spilte opp med sin kontrabass og serverte spennede jazzrytmer i kjent Raknes-stil. Synd at så få hadde tatt turen opp for å oppleve Jannoks oppvarmer. Forhåpentligvis får man oppleve han med Skaidi-prosjektet neste gang.

Smekkfull joikekonsert med barna

2011-04-21T11:04:00.000-07:00

Tekst: Johan Mathis Gaup Foto: Sunna Maret Isabelle Gaup Utsi

Torsdag ettermiddag fylte joikeglade barn og unge Várri til randen med skuelystne foreldre og andre publikummere. Over 100 møtte opp på Thon Hotel for å se fremtidens joikere opptre.

Flinke barn og unge

Mange gledet seg over å se at så mange barn og unge møtte til konsert, og at joiken lever i beste velgående blant de ungste. Og artistene sjøl, de lot seg ikke skremme av det store antallet publikummere og den voldsomme applausen, heller tvert imot.

Ikke redd

- Det var gøy med så masse folk. Jeg har lyst å bli en kjent artist, men helst med sang. Jeg joiker bare på fritiden, mest når jeg øver. Å joike har jeg lært ved å høre på andre, sier Elina Ijäs (8 år),

Også konsertens minstemann - Joar Heandarat (3 år) - dristet seg til noen kommentarer.

- Va artig og jeg likte at det kom mye folk. redd var jeg hvertfall ikke og jeg gleder meg allerede til neste år, om jeg får lov å være med da, forteller en ivrig liten gutt, før han løper avgårde igjen.

Årets samiske artist på scenen i kveld

2011-04-21T10:00:00.001-07:00

Tekst: Johan Mathis Gaup Foto: Andreas Ulvo

Mange spennende artister å velge i blant kveldens konserter for festivalfolket.

Først nå klokken 19.00 sparker det løs på Juhls Silvergallery med performanceartisten Ola Stinnerbom, kompani nomad og prosjektet Absolute Wall.

Neste ut er rutinerte Adjágas på várri-scenen på Thon Hotel. Dørene åpnes klokken 21.00.

Så er det miksen med Elin Kåven, kåret av Sapmi Music som årets samiske artist. Bak seg har hun en turnerunder i inn og utland som imponerer. Hennes sceneshow vil nok få seg nye fans etter dagens fremføring.

Deretter følger det tøffeste samiske garasjerock-joik bandet Mollet fra Sverige, og da tar det nok enda mer løs. Avslutningen blir nok også av turboslaget, med evigunge Ivvnigguin og slagere fra det glade tiårsskiftet 70/80.

Billetter kjøpes på kvelden ved dørene på Thon og i Báktehárji.

Nordisk fokus!

2011-04-21T09:23:00.000-07:00

Tekst og foto: Sergey Gavrilov

12 kunstnere fra Sverige, Norge, Danmark og Grønland har ankommet Norge og Kautokeino for i løpet av en uke her kunne arbeide frem innholdet i utstillingen KOLT.

Andre KOLT

- Hvorfor nettopp et slikt prosjekt:

- Nå, vi får presentert vårt arbeid og dele arbeid mellom mennsker, forteller arrangør Elle Sofe Henriksen

Det er andre gangen KOLT arrangeres i Sápmi. Første gangen var på Riddu Riđđu ifjor, nå i Kautokeino. Selv om det både ifjor og i år var samlet kunstnere, så blir det annerledes i år.

Nordisk fokus

- Nå har vi jo et nordisk fokus, istedenfor urbefolkninger fra hele verden. Som på Riddu, har vi også et fast sted her, der folk finner oss, sier Henriksen.

Idag var gjengen opptatt med å lage til morgendagens forestilling i en feiende stress, der noen faktisk ikke ville la seg fotografere.

- Kom heller i morgen, da blir det flotte bilder og gode følelser og dette kan være din eneste sjanse å se denne spesielle forestillingen, da man kan spørre seg når KOLT neste gang kommer til Kautokeino, reklamerer en smilende Elle Sofe Henriksen sammen med lederen for KOLT, Alexandra Wingate

Åpningen av KOLT PLATFORM er i morgen klokken 13.00 på Arctic studios opp hos Kautokeino Film AS (400 meter fra hotellet etter Biedjovaggeveien).

Mer om KOLT http://www.kolt-kolt.se/

Festivalens første bestillingsverk

2011-04-21T09:12:00.000-07:00

Tekst: Johan Mathis Gaup

Før første gang har Samisk Musikkfestival bestilt et bestillingsverk. Og ikke et hvilket som helst heller. Selveste Mari Boine skal fremvise sine tolkninger av noe av áilloháš verk. Dette er virkelig en av rosinene i pølsa i år, et må-få med seg.

Konserten starter klokken 18.00 på Báktehárji idrettshall, og arrangøren venter stor pågang.

NB: Det ble en magisk reise med Mari i Áilloháš ånd, poesi og musikalske landskap for et stort publikum. Sak og bilder fra konserten kommer på fredag.

300 i fistel for The Blacksheeps

2011-04-21T08:19:00.000-07:00

Tekst og foto: Johan Mathis Gaup

Rekordmange barn og ungdom hadde funnet veien til Báktehárji og påskens høydepunkt for de yngste. Stjernebandet, sist kjent fra Melodi Grand Prix gjorde sin aller første konsert i Kautokeino, og de skuffet ikke fansen.

Nye låter med urpremiere

Hele 3 nye låter tiltenkt bandet kommende plate fikk sin urpremiere i Kautokeino, og fansen tok imot med stormende jubel. Sixx og Dierpmas hadde jobben som oppvarmere, noe de gjorde med glans. Men det var tydelig at The Blacksheeps var målet for publikum, og da "Oro Jaska beana" kom som ekstranummer, så steg stormende jubel til kokende fistel.

Eller som vår dyktig svette, slitne og ivrige 8-åring uttrykte det, fremme fra scenekanten; - Dette er den ALLER beste konserten jeg NOENsinne har vært på, GARANTERT!

Hysterisk bra åpning

2011-04-21T07:57:00.000-07:00

Tekst: Johan Mathis Gaup Foto: Sergey Gavrilov

Så var det påske igjen, og årets festival ble offisielt åpnet med salige ord fra både ordfører og produsent Runar Green. Deretter var det duket for urpremiere for Arktisk Hysteri - et teaterprosjekt i samarbeid med Hålogaland Teater og Det samiske nasjonalteatret Beaivváš.

Tre søstre i Arktis

Stykket handler kort fortalt om Tre søstre - Marit, Karen og Marte befinner seg i Arktiske Hysteria, der alt er i ferd med å fryse til. Souvenirbutikken som de satset på å få til er konkurs og rasert.

Søstrene spør seg hvordan dette kan ha skjedd. De ville jo det beste. De prøver å skru sammen en forståelse...

Vellykket åpning

Stykket er dramatisert av Rawdna Carita Eira og Mette Brantzeg, mens rollene gestaltes av Anitta Suikkari, Sara Margrethe Oskal og Kristin Solberg Stykkets regissør er Mette Brantzeg.

Med fullsatt hus og stormende jubel i ti minutter etterpå kan man nok si at både årets åpning av festivalen og selve stykket ble en stor suksess.

– Denne gangen føltes det enda større å vinne!

2010-04-04T08:25:00.000-07:00

John Máhtte Utsi fra Karasjok vant joikedelen i Sámi Grand Prix for andre gang. Han var usikker på om det var fordi han har blitt eldre eller fordi han joiket en spesiell joik, men i år føltes seieren større enn forrige gang.

Tekst: Lisa Marie Kristensen Foto: Per-Josef Idivuoma

Etter finalen ventet et helt pressekorps på å få prate med vinnerne og det tok litt tid før John Máhtte kunne sette seg ned og puste ut etter sirkuset. Han var i gledesrus over seieren og man kunne se på han at det å vinne med akkurat denne joiken var spesiellt.

Hentet fram joiken

John Máhtte joiket sin fetter, men det var hans avdøde far som laget joiken for mange år siden.

– Jeg måtte finne fram en gammel kassett som han hadde spilt inn. Det å framføre joiken foran alle var stort, sier John Máhtte.

Bra konkurranse

En annen grunn til at John Máhtte føler at det var en større opplevelse denne gangen, var at han syntes han hadde veldig mange bra konkurrenter.

– Det var så mange flinke og erfarne joikere med i år. Folk som jeg synes er dyktige, sier John Máhtte.

Han tenkte ikke på så mye når han framførte joiken.

– Da hadde jeg full konsentrasjon. Halvveis inn i joiken kjente jeg at det løsnet og da visste jeg at det skulle gå bra, sier John Máhtte fornøyd.

På andreplass kom Kristine Sara Gaup og Marit Kristine Hætta Sara. På tredjeplass kom Ante Niillas Bongo.

Isak Samuel Hætta fikk Áillohaš-prisen: – Når han pratet om Juoigganas da skjønte jeg det!

2010-04-04T08:21:00.000-07:00

Isak Samuel tenkte ikke engang tanken. Han begynte å mistenke noe etterhvert som ordføreren leste opp teksten. Det er ingen andre i verden som har en juoigganas, Isak Samuels selvtitulerte og hjemmesnekrede joikeinstrument, og når ordføreren brakte det opp var det ingen tvil.

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Foto: Per-Josef Idivuoma

Det kunne virke som om Isak Samuel hadde forberedt en takketale når han mottok sin pris. Men slik som tradisjonen er, får ingen vite hvem som prisvinneren er før showet, ikke engang vinnerne. Derfor ville det vært umulig for han å vite nok til å skrive takketale.

– Vi satt bak scenen tidligere å pratet om hvem som trolig vinner prisen. Jeg tenkte på noen navn som virket sannsynlig. Jeg tenkte absolutt ikke tanken på at det kunne være meg, sier Isak Samuel.

I tilfelle man skulle trenge det

Etter å ha fundert over mulig prisvinnere så Isak Samuel et ark og en penn på bordet. For å drive tiden skrev han. Han skrev ned noen tanker. Folk kom å pratet med han, han tok pauser fra skrivingen inn i mellom.

– Jeg stresset ikke. Skrev litt etter litt. Når jeg var kommet halvveis på arket fikk jeg en følelse av at jeg måtte skrive ferdig det jeg hadde begynt på. I tilfellet jeg skulle trenge det senere på kvelden, forteller Isak Samuel.

Når han fikk mikrofonen av ordfører Klemet Erland Hætta senere på kvelden, leste Isak Samuel opp diktet han hadde skrevet på dagen. Da hørte hele salen hvorfor nettopp han fikk Áillohaš-hederspris.

Glede

Han sier at han kan ha vanskelig for å sette ord på følelser, men en følelse klarer han å beskrive.

– Jeg følte en stor glede. Glede og takknemlighet, sier Isak Samuel.

Han har aldri visst hva som avgjør hvem som får prisen, og hadde lagt fra seg tanken om at han noengang skulle få den.

– De verdsetter mitt arbeid. De verdsetter min innsats og synes at det er til nytte får samfunnet vårt, sier han.

Pia Maria vant sangdelen

2010-04-04T08:18:00.000-07:00

– Det føles uvirkelig, sa hun etter finalen.

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Foto: Per-Josef Idivuoma

Med sangen «Geaidnu» gikk hun til topps i Sámi Grand Prix, og for henne var det spesielt å vinne i Kautokeino. Til daglig snakker hun ikke samisk og gjennom å synge tar hun tilbake språket.

– Det er en måte å ta tilbake det jeg mistet, sier hun.

Hun vil ikke la seg begrense av at hun ikke snakker samisk.

– Dette er den beste måten å lære på, forteller Pia Maria.

Som en robot

Etter at hun ble utnevnt som vinner og skulle synge vinnerlåten igjen, var hun litt i en annen verden og kjente at kroppen gikk på autopilot.

– Jeg så sikkert ut som en robot når jeg kom opp på scenen igjen, forteller hun.

I fjor debuterte hun i Sámi Grand Prix sammenheng. I år følte hun seg litt mer trygg.

– Bandet er jo kanonbra. Bare det å spille sammen med de er et privilegium, sier Pia Maria.

På andreplass kom Ivan André Skum, og på tredjeplass kom boogiejentene i Chin-Chin.

Der to verdener møtes

2010-04-04T08:12:00.000-07:00

Joik, vokalmusikk og indonesiske instrumenter, det er Doyo Voice Migration.

Tekst/foto: Lisa Marie Kristensen

I dagene før påsken har de hatt noen intensive dager med øving i Kautokeino. Patrick Shaw Iversen har jobbet lenge med idéen til dette musikkprosjektet, og er imponert over evnen bandet har til å samarbeide på tvers av ulike musikkstiler.

– Alle kommer med et åpnet sinn og klarer å komme seg inn en helt annen musikkverden, forteller Patrick.

Hva musikk handler om

Joik har mye til felles med vokaltradisjonene fra vest-Java og det gjør det mulig å kombinere de to.

– Musikk handler om kommunikasjon. Det handler ikke om hvor man kommer fra, det handler om å ha åpne sinn og kommunisere. Da klarer man å bygge broer mellom de ulike stilene, forteller Patrick.

Inga Marit Gaup Juuso joiker og Rosyanti Muzika synger. I tillegg fremfører den javanesiske danseren Lim Fatimah indonesisk dans.

Avslutningsfest

I natt avsluttes påskefestivalen 2010. Men først er det duket for en ordentlig avslutningsfest på Thon Hotel. I tillegg til Doyo Voice Migration spiller Dj Šielat og Raggabalder Riddim Rebels. Dj Šielat er forøvrig produsent Christina Hættas nye Dj prosjekt. Sammen med Katri Somby disker hun opp med det beste av samisk musikk fra 70-tallet og til moderne tid. Raggabalder Riddim Rebels består av Jørg1 og Jan Steigen fra nedlagte Tungtvann. De snurrer plater fra alle deler av jamaicansk musikk.

Festen starter kl. 21.00.

Påskelørdagen i bilder

2010-04-03T20:17:00.000-07:00

Niko Valkepää ble taus når han fikk motta gudfarens hederspris: – Jeg kan ikke beskrive følelsen

2010-04-03T05:41:00.000-07:00

Niko-Mihkkal Valkeapää husker da han gikk på scenen foran et stappfullt Bákteharji for å hente prisen som hans gudfar Áillohaš hadde stiftet 13 år tideligere.

– Jeg vet ikke hvordan man skal beskrive det med ord, sier han.

Tekst & bilde: Per-Josef Idivuoma

Niko-Mihkkal Valkeapää har en lang prishylle. Han har vunnet Sámi Grand Prix, Liet-Lavlut, Spellemansprisen og Áillohašprisen. Men han er ikke mannen som tenker for mye på sånt.

– Man må ikke glemme musikkens sjel blant alle priser. Det er viktig, sier Niko.

Husker ikke helt

Niko var helt uvitende da han i 2005 ble lurt till Sámi Grand Prix. Han skjønte ikke hvorfor kona absolutt ville ha med han dit.

– Etterhvert begynte jeg å kjenne igjen den mannen de på mystisk vis beskrev på scenen. Jeg kan ikke helt huske på hva jeg tenkte da jeg hørte mitt navn, forteller Niko.

De årene skjedde det mye runt Niko og hans musikk og derfor skjønte han ikke helt hva som hadde skjedd.

– Noen ganger satt jeg bare med munnen åpen og spurte meg selv hva er det egentlig som skjer? sier Niko og flirer.

Stolt over gudfaren

Áillohaš har betydd mye for Niko, både musikalsk og personlig.

– Vi traff ikke hverandre så ofte, men han hadde alltid en plass hos meg. Han påvirket meg kunstnerisk, men mest av alt påvirket han meg som menneske, sier Niko.

Når Niko var liten og gikk på skole i Hetta var det noen ganger Áillohaš holdt konserter på skolen hans. Niko husker godt de gangene Áillohaš og Ingor Ánte Áilu kom på skolen.

– Da var man litt stolt over at man hadde en slik gudfar. På slutten fikk man gå fram å snakke med han. Det var stort, forteller Niko Valkeapää.

Áillohašprisen deles ut hvert år under Sámi Grand Prix. Prisen går til noen som har jobbet for, og hatt stor betydning for samisk musikk. Slik som Áillohaš selv, var av stor betydning for samisk musikk.

Action bak scenen under tidenes første Grand Prix: Første gangen jeg sminket en samegutt!

2010-04-03T04:47:00.000-07:00

Gruppa Sáve var de første som vant sangdelen i Sámi Grand Prix, vokalisten Ellen Vuolab husker godt da hun i all hast måtte finne fram sminken.

Tekst: Per-Josef Idivuoma

Foto: Arkivbilde/Altaposten

Noe hun husker spesielt godt er det om skjedde rett før de skulle på scenen.

– Leif Isak Nilut spurte meg hvis jeg kunne sminke han rundt øyene. Jeg hjalp han selvfølgelig med det, sier Ellen Vuolab og flirer.

– Det var første gangen jeg så en samegutt med sminke. Vi hjalp hverandre. Jeg sminket han, og han måtte stille tørkleet mitt, forteller Ellen Vuolab.

Gode minner

“Muital midjiide” er historiens første vinnerlåt i Sámi Grand Prix.

– Det er 20 år siden og samisk musikk har blitt mye mer profesjonellt siden den gangen, sier Ellen Vuolab.

– Før i tiden var samisk musikk noe som skjedde hjemme i stua. Nå har vi kommet oss ut, sier Ellen Vuolab.

Sáve hadde nettopp gitt ut skive da de vant Sámi Grand Prix. Plutselig ble de kjendiser.

– Jeg trodde ikke jeg kom til å klare turnélivet. Blant nordmenn ble vi gransket fordi vi var samer.

Til tross for den nye livsstilen etter finalen har hun gode minner fra den tiden.

- Det har gitt meg mye, sier Ellen Vuolab.

Inger Marie Gaino Nilut har vært med i Sámi Grand Prix 5 ganger: – Musikken finns i mitt hjerte

2010-04-03T04:45:00.000-07:00

Da Sámi Grand Prix så dagens lys i 1990, tok Inger Marie Gaino Nilut andre plassen. Konkurransen var noe hun hadde jobba for lenge, så når det endelig ble virkelighet, måtte hun være med.

Tekst og foto: Lisa Marie Kristensen

Hun savnet en arena der samiske musikere kunne debutere. Sammen med venner skrev hun et brev til Sámi Searvi om en slik konkurranse. Da Sámi Grand Prix ble en realitet var det en selfølge at hun var med.

– Jeg elsket det fra første sekund, sier Inger Marie.

Viktig

Inger Marie er også en av de som må få med seg Sámi Grand Prix hvert år. Bortsett fra den gangen hun var på hytta.

– Da hørte jeg det på radioen, sier Inger Marie mens hun flirer.

Tre ganger har hun vært med på sangdelen og to ganger på joikedelen. De aller fleste vil kjenne igjen de sangene hun har deltatt med. De har blitt en viktig del av Sámi Grand Prix historien.

– De har ikke gått i glemmeboken ennå. De spilles på radio litt av og til, forteller hun.

Sámi Grand Prix har, slik som hun ønsket blitt en arena for unge nye musikere. Noe hun synes er kjempefint.

– Konkurransen bidrar til mye nytt. Joikedelen har produsert masse nye joikere. Vi har så mange talenter her, sier hun.

For henne var det en stor opplevelse å kunne opptre med profesjonelle musikere.

– Det var en opplevelse. Selv om konkurransen har fått kritikk, så er den kjempeviktig for folket, sier Inger Marie. Hun vant senere sammen med Niko Valkepää i 1994 med låten «Duinna gávdnadit».

– Alt føltes så stort! Nils Henrik Buljo husker at tusen mennesker i salen hadde sin effekt på nervene.

2010-04-03T04:43:00.000-07:00

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Foto: Per-Josef Idivuoma

I 1996 var han 24 år gammel. Det året vant han Sámi Grand Prix med låten ”Go beaivváš badjána”. Selv om han er fra Masi kan vel Bakteharji sies å være hjemmebane for Nils Henrik. Iallefall nesten. Men bygdas storstue virket plutselig veldig stor den dagen han skulle på scenen.

– Jeg ble så nervøs at jeg faktisk sang litt feil. Men jeg tror ikke bandet merket noe, forteller han.

Og vinneren er..

På den tiden foregikk Sámi Grand Prix avstemningen slik at juryer fra Kautokeino, Karasjok og Kiruna ga sine stemmer. Slik som i den internasjonale konkurransen. Før siste jury skulle gi sine stemmer var det likt mellom Nils Henrik og Jan Ole Hermansen.

– Alle finalistene sto nede langs scenen. Når den siste juryen var ferdig og jeg skjønte at jeg hadde vunnet fikk jeg en fantastisk følelse, forteller Nils Henrik.

Han må tenke etter for å huske dagen, og sier at det er lite han faktisk husker.

– Blitzregnet og tv-kameraene husker jeg. Etter finalen flokket journalistene seg rundt meg. Jeg følte meg som en stjerne, sier Nils Henrik.

Å synge foran tusen mennesker er skummelt. Å synge en vinnerlåt foran de samme tusen menneskene var kult.

– Da var jeg mer avslappet. Nesten fandenivolsk, sier han.

Ja, hva handler den om?

Nils Henrik skrev låten på bare noen timer.

– Jeg hadde en liten kreativ stund akkurat da. Sangen bare skjedde, sier han.

Når jeg spør han hva sangen handler om ser han litt betenkt ut.

– Ja, hva handler den egentlig om? Det har jeg aldri tenkt over. Joda. Jeg vet hva den handler om. På en måte så handler den om håp, forteller Nils Henrik.

I sangen bruker han solen som en metafor for livets opp- og nedturer.

– Den er melankolsk. Jeg liker egentlig melankoli. Det er veldig fint, sier han.

Trodde ikke på seier

2010-04-03T04:40:00.000-07:00

Ann-Mari Andersen var 22 år gammel når hun stakk av med seieren i Sámi Grand Prix, men under konkurransen var hun sikker på at hun kom til å havne langt nede på lista.

Tekst og foto: Lisa Marie Kristensen

– Jeg var så nervøs. Så veldig nervøs, forteller Ann-Mari.

I dag er hun en erfaren dame. Hun har gitt ut flere plater og i 2008 var hun med i norske Grand Prix.

– Konkurransen ga meg et skikkelig spark i baken. Etter at jeg vant Sámi Grand Prix gikk jeg inn i studio og fikk et skikkelig positivt bilde av hva musikkverden kunne være. Det skal Sámi Grand Prix ha, den fikk meg til å begynne med samisk musikk, sier hun.

Trodde ikke på seier

Ann-Mari blir engasjert når hun prater om da hun vant. Hun har bra minner fra den kvelden.

– Jeg husker når vi satt bak scenen å hørte på at de ropte opp hvilke navn som kom på andre- og tredjeplassen. Når jeg ikke ble ropt opp da, var jeg sikker på at jeg hadde havna langt nede, forteller hun.

Hun hadde tatt steget ut og gått fra cover-band til samisk musikk, og nå satt hun å trodde at hun ikke kom med i toppen.

– Når de ropte meg opp kunne jeg ikke slutte å le. Jag bare lo. Når jeg skulle synge sangen på nytt lo jeg hele tiden, forteller Ann-Mari.

Ann-Mari vant i 1993 med låten ”Ráhkisvuohta seamma lea” og kan vel sies å være en av Sámi Grand Prix klassikerne.

En av de mest rutinerte

2010-04-03T04:37:00.000-07:00

Det er 11 år siden sist han var med i SGP, men kan trygt kalles en av veteranene i konkurransen.

Tekst & bilde: Per-Josef Idivuoma

En periode deltok han faktisk sju år i strekk. Fra 1992 til 1998. Etter fire år med andre- og tredjeplasser, var det i 1996 endelig Bongg’ Ánte sin tur.

– Jeg ble så overrasket. Det var nesten slik at hjertet mitt stoppet. Det var det beste jeg har vært med på, sier Bongg’ Ánte.

I2004 fikk han også Áillohašprisen.

Minneverdig førstepris

Bongg’ Ánte vant joikedelen det året Nils Henrik Buljo vant sangdelen. Det var samme år som Norge arrangerte Eurovision Song Contest, og Sámi Grand Prix vinnernes spesialpris var en fribillett til Oslo Spektrum og til Melodi Grand Prix, noe som Bongg’ Ante husker godt.

- Jeg og Nils Henrik fikk gå blant alle kjendisene, og vi hadde de beste sitteplassene i hele Oslo Spektrum. Rett under Dronning Sonja, forteller Bongo fornøyd.

– Når vi skulle sette oss ned, stod våre navn på stolene, det var jeg ikke helt vant til, sier Bongo.

Mye viktig

Bongg’ Ánte står å prater med to unge joikere, de prater om Sámi Grand Prix.

– Jeg syns musikken tar for mye plass. Joiken burde synes mer, særlig fordi den er stor i slike sammenhenger, sier Bongo.

Rett før jeg skal avslutte intervjuet, spør Bongg’ Ánte meg hvis jeg kan joike.

– Ja, svarer jeg.

– Har du noengang vært med på Sámi Grand Prix?

– Nei, det har jeg ikke, svarer jeg.

– Da må du stille opp, Sámi Grand Prix er viktig og bra for joiken, sier Bongg’ Ánte.

Edel Hætta Eriksen husker tidenes første Sámi Grand Prix: – Vi stekte vafler for å spe på utgiftene

2010-04-03T04:35:00.000-07:00

I år er det 20 år siden Sámi Grand Prix første gang ble arrangert i plasthallen i Kautokeino. Det var før man hadde støtteordninger, frivilligkoordinatorer og arenasjefer. Da stekte man vafler og kokte pølser for å få inn penger.

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Foto: Arkiv

Edel Hætta Eriksen er en av de som var med å startet Sámi Grand Prix i 1990. Siden den gangen har hun ikke gått glipp av konkurransen en eneste gang. Hun var med i Sámi Searvi som siden 70-tallet hadde arrangert joikekonserter i påska. Joikekonsertene ble arrangert på gymsalen og det var alltid fyllt til randen.

– Hovedhensikten med Grand Prix var å få frem nye joiker. Derfor var det et krav at joikene skulle være nye, forteller Edel.

Men samisk musikk var ikke lenger bare joik.

– Flere og flere sang, derfor delte vi det opp i en joikedel og en sangdel, forteller hun.

«Samiid Ædnan»

I 1990 var det ti år år siden Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg dro det som skulle bli verdens mest kjente joik, «Samiid Ædnan» for en hel verden. Det inspirerte medlemmene i Sámi Searvi.

– Vi begynte å tenke. Hva kan vi mer gjøre for joiken, forteller Edel.

Edel forteller at på den tiden var joiken nedtrykt, oversett og en synd.

– Sámi Grand Prix løftet opp joiken og ga den den plassen den fortjente, sier Edel.

En annen tid

Den gangen var alle i arbeid. Det spilte ingen rolle om man var leder eller medlem eller bare tilfeldigvis der, man jobbet hardt. Store oppgaver som små.

– Jeg husker ikke helt hvem som var leder, men det spilte ingen rolle. Vi var et team og alle hadde samme mål i sikte, forteller Edel.

I gamle plasthallen hadde man en spesiell, men veldig effektiv måte å få folk ut etter konsertene.

– Vi hadde et langt tau, en person i hver ende. De begynte lengst bak i hallen, og med tauet fikk de dyttet folk ut mot den store døra i andre enden av hallen, forteller Edel.

Sámi Grand Prix i kveld kl. 18.00 på Bákteharji.

– Det føles som vi er ved verdens ende

2010-04-03T04:32:00.000-07:00

For gutta i Nammalahpan har det vært en lang reise til Kautokeino. Fra Piteå i Sverige til Kautokeino i Norge.

Tekst og foto: Marie Louise Somby

Men det er ikke bare de sytti milene i bilen som har påvirket gutta. Når de nærmet seg bygda fikk de en følelse av å befinne seg veldig langt fra resten av verden.

– Det føltes som at hvis vi hadde kjørt litt forbi bygda så ville verden tatt slutt der. Da er det liksom ikke mer igjen, sier trommeslager Chris.

Nammalahpan er med for første gang i Sámi Grand Prix. Bandet består av 4 svensker og en same. Paul Ol Jona, Per, Joakim, Crister og Johan. Egentlig spiller gutta hardrock, men for anledningen disker de opp med en ballade.

Musikk-studenter

Gutta traff hverandre på musikhøyskolen i Piteå der de alle studerer. De er vante musikere, men det blir det en utfordring å bare spille én låt.

– Nå må vi gi hundre prosent fra første sekund!

Paul Ol Jona har forklart for guttene hva Sámi Grand Prix er, men akkurat hva det var snakk om skjønte de ikke før de kom inn i salen på Bákteharji på torsdag.

– Vi ante ikke at Sámi Grand Prix var så stort! sier gjengen.

På veien til Kautokeino har de passert tre grenser, men likevel føler ikke de at de er i Norge.

– Dette føles faktisk som Sápmi, sier guttene.

Hans Oles debut

2010-04-03T04:30:00.000-07:00

Joiker sin gudsønn, etter bestilling.

Tekst/foto: Marie Louise Somby

Joiken kom plutselig en morgen når Hans Ole var på tur til reinflokken. Med hunden bak på skuteren måtte han stoppe opp og spille inn joiken for ikke å glemme den. Problemet var at han hadde en splitter ny mobiltelefon, og han klarte ikke å skjønne hvordan man spiller inn lyd med den.

– Det endte opp at jeg filmet meg selv, på skuteren, mens jeg joiket, forteller Hans Ole.

Bestillingsverk

Det er gudsønnen Nils Jøran Eira som har bedt om en joik.

– Nå fikk han den. Han får til og med sin joik med på Sámi Grand Prix, sier Hans Ole.

Hans Ole har enda ikke fått nerver før finalen, men tror at det kommer tidsnok.

– Her om dagen leste jeg i avisen hvor mange tilskuere som kommer på lørdag. Idet jeg leste det, begynte hjertet plutselig å slå mye fortere, forteller Hans Ole.

Til tross for nerver tror han det skal gå helt fint.

– Det er akkurat det samme om det er ti mennesker, eller tusen mennesker. Det blir bra, sier Hans Ole.

De andre finalistene er Marit Gaup Eira, John Mathis A. Utsi, Åse Márgget Holm, Ánte Niillas Bongo, Kim Hallgeir Berg, Johan Kitti, Anders Nils Eira, Hans Ole Eira, Marit Kristine H. Sara og Kristine Sara S. Gaup og Per Tor Turi.

Captain Morgan

2010-04-03T04:28:00.000-07:00

Året var 1987. Captain Morgan spilte sin siste konsert i Plasthallen i Kautokeino.

I kveld er de tilbake.

Tekst: Per-Josef Idivuoma

Bilde: Pressebilde

Siden Plasthallen ikke finns lenger, passer det fint med comeback 50 meter unna.

Det var ikke langt fra Plasthallen det hele begynte. Det var på Ájanas ungdomsklubb Captain Morgan fikk sin start.

– Det fantes så få tilbud for ungdom, så vi bestemte for å gjøre noe selv. Det ble et rockeband, forteller Egil Keskitalo.

Like unge idag

I 1977 fikk Captain Morgan sin første ordentlige spillejobb på Kararocken. Deretter fulgte et par hektiske år med turnéer rundt om i Skandinavia.

– I to år levde vi bare på musikken. På den tiden levde vi i turnébussen, forteller Egil og smiler godt.

Når gjengen samlet seg for å øve til påskekonserten var gjengen plutselig tilbake i tenårene.

– Vi var like unge igjen. Vi hadde de samme spøkene og den samme humoren. Selv om mange av oss har vokst litt i bredden, sier Egil og flirer.

Kanskje fortsetter

I en tid der mange samiske band har gjennoppstått har mange uttrykt ønske om en Captain Morgan reunion. Spørsmålet er om dette blir noe langvarig.

– Vi er veldig usikre, men det er ikke helt umulig, sier Egil.

I kveld spiller også Somby og Ivnniguin. Konsertene starter kl. 23.00. Dørene åpnes kl. 22.00.

"Sámi máilmmi mekka" -Wimme

2010-04-03T04:19:00.000-07:00

Sančuari tar over fredagen

2010-04-02T02:54:00.000-07:00

Helsamisk på Bákteharji i kveld. Sančuari hopper inn etter sykemeldte Ralph Myerz. Det er dermed stor fare for allsang (alljoik) og samemesterskap i dans!

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Foto: Pressebilde

Det er gode nyheter for de som savnet Sančuari på årets festivalplakat. Produsent Christina Hætta synes det er synd at kauto-vennene Ralph Myerz and the Jack Herren Band måtte avlyse, men depper ikke av den grunnen. Hun vet at Sančuari kommer til å løfte taket i hallen. Slik de alltid gjør.

– Jeg er ekstremt fornøyd med at Sančuari kunne stille opp på så kort varsel. Det er viktig å være løsningsorientert når slikt skjer, sier Christina.

Klart vi stiller opp!

Svein Egil Oskal hadde for en gang skyld tenkt å ta fri i påsken. Noe som egentlig er uvanlig for de fleste Kautokeino-musikere. Selv om planene om å være hjemme med familien gikk i vasken, ser han fram til å stå på scenen i kveld.

– Hvorfor ikke stille opp, det er jo kjedelig hvis det bare blir stille klokken ett på natta. Vi får opp trommeslageren fra Stockholm, og da blir det kjempebra, sier Svein Egil.

Med sine 25 år sammen kan man trygt kalle gjengen i Sančuari for samkjørte, derfor er det ikke så vanskelig for de å stille på dagen.

– Etter par og tjue år kan man sakene sine. Gjengen er så rutinerte at dette kan de, sier Svein Egil.

I går var det 1. april og Svein Egil har fått et titalls telefoner der folk lurer på om dette er en aprilspøk.

– Bare folk ikke tror dette er en april-spøk, sier Svein Egil mens han flirer.

I kveld består bandet av Heika Hætta, Svein Egil Oskal, Johan A. Gaino, Roger Ludvigsen på bass, Mikael Eriksson på trommer og Kenneth Ekornes på perkusjon.

Dørene åpnes kl. 21.00.

Gatas Parlament i kveld på LES-bygget

2010-04-02T02:48:00.000-07:00

Tekst: Lisa Marie Kristensen Foto: Pressebilde

Nuoraidsiida arrangerer konsert i kveld med Gatas Parlament.

– Dette blir hipt og fresht! Vi som jobber på Nuoraidsiida vet at det er stor interesse for både rap og beatboxing i bygda, så jeg håper at mange ungdommer vil komme og få med seg denne konserten, sier en gira Linda Øverli Nilsen.

T&T skal oppvarme før Gatas inntar scenen. T&T er en rappegruppe fra Kristiansand som også beatboxer. Nuoraidsiida arrangerer også utedag bak skolen fra kl. 12.00.

LES-salen kl.20.00. Billettsalget starter kl.19.00.

Sápmis største

2010-04-02T02:45:00.000-07:00

Etter et år med plateslipp, utsolgte opera-konserter, prisdryss og en riddertittel er Mari Boine tilbake på påskefestivalen.

Tekst: Ove Stødle

Bilde: Pressefoto

Man kan vel trygt si at konserten med Mari Boine i kveld er en av påskens store høydepunkter. I august kom cd´en «Sterna Paradisea» etterfulgt av turné, der hun blant annet holdt to utsolgte konserter i det nye operahuset i Oslo. Hun har vært i Afrika med kongen, og hun har vært i Murmansk. Men i kveld er hun altså her.

Ville komme tilbake

Produsent Christina Hætta forteller om når hun traff Mari Boine, for noen måneder siden. Det var like før den nye cd´en skulle slippes og Mari spurte om ikke hun kunne få komme til Kautokeino i påsken. Da var ikke Christina vond å be.

– Man blir jo kjempeglad, men også ydmyk. Ydmyk over at man har klart å lage en festival som samiske artister ønsker å komme tilbake til, sier Christina.

En påsketradisjon

Mari Boine er en av de artistene som gjennom årene har spilt mange ganger på påskefestivalen.

– Det var jo en selvfølge å ta henne hit, sier Christina.

Produsenten som slutter til neste år er uten tvil kjempefornøyd med å ha Mari Boine på plakaten og selv om hun er veldig opptatt, kommer hun garantert til å stå fremst på konserten i kveld.

– Min favorittlåt er «Skealbma» , sier hun med et smil om munnen.

Mari Boine i kveld på Bákteharji. Dørene åpnes kl. 21.00.

Wimme og Wimme

2010-04-02T02:40:00.000-07:00

Når Christina Hætta fikk vite at Wimme Saari var plateklar, var det ikke noe annet å gjøre enn å slenge seg på telefonen å booke!

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Foto: Pressebilde

– Han er en spennende musiker. Jeg hadde ikke noe annet alternativ enn å bestille han til påskefestivalen, sier Christina.

Hun forteller at det viste seg å være helt riktig. Den nye plata «Mun» har blitt en av hennes personlige favoritter.

– Etter noen lyttinger var jeg mektig imponert, det var utrolig kult. Det er bare han som klarer å lage en låt som «Texas» og få en hel sal med seg, sier Christina.

Publikum elsker han

Musikken er nytenkende, men Christina oppfordrer alle til å komme for å oppleve noe nytt.

– Jeg tror at alle kommer til å bli positivt overrasket. Publikum elsker musikken hans, sier hun.

Wimme er en av de virkelig store samiske artistene i dag, på finsk side er han nesten like stor som Mari Boine, sier Christina. Hun ser på det som en ære å ha Wimme i Kautokeino.

Wimme Saari på Bákteharji i kveld. Inslipp kl. 21.00.

Trakk fullt hus

2010-04-02T02:38:00.001-07:00

Du var heldig om du fikk sitteplass på gårsdagens joikekonsert. Påskefestivalens tradisjonelle konsert trakk nemlig fullt hus!

Tekst/foto: Ove Stødle

I nye lokaler på Thon Hotel gikk årets tradisjonelle joikekonsert av stabelen. Det vrimlet av gamle og unge koftekledde og tilreisende på den nesten 40 år gamle konserten.

Tradisjonell debutant
Máret Inger Gaup (18) fra Máze, debuterte med å joike offentlig i går. Hun har alltid joiket, men aldri i offentlig sammenheng.

– Det var litt skummelt til å begynne med, men etter de første joikene ble man litt mer vant, og da gikk det mye bedre, sier en fornøyd Máret Inger.

– Giitu Guovdageaidnu!!

2010-04-01T15:26:00.000-07:00

Bilder fra joikekonserten

2010-04-01T14:25:00.000-07:00

Harry Johansen vant Čorvoš-prisen!

2010-04-01T02:13:00.000-07:00

Han og Torill Olsen fikk prisen for dokumentaren "Kasta på land".

Frihet i joiken

2010-04-01T02:06:00.000-07:00

Issát Sámmol Hætta sier at han føler seg fri når han joiker. I kveld er han en av joikerne på scenen under den tradisjonelle joikekonserten.

Tekst og foto: Lisa Marie Kristensen

Dagen før konserten er han hjemme i Masi og øver. Han har ikke bestemt seg for hvilke joiker han skal ta, men tror det blir en av hans egne. Det skal jo passe sammen med hans kjente, og litt spesielle joike-instrument. Et instrument som han selv har laget.

– Juoigganas heter den. Det finnes ikke noe norsk ord for det, vi kan si det på denne måten. Joike-instrumentet Juoigganas, forklarer Issát Sámmol, mens han klimprer på strengene.

Lavvo-konsert med Áillohaš

For han betyr joiken veldig mye. Det er når han joiker han blir i godt humør, det er da han blir glad og det er da han mimrer. Men han er opptatt av å prøve å holde på den gamle måten å joike. For han er også formen på konsertene viktig. Han liker blant annet å joike uten publikum, slik man ofte gjorde før.

– Det er nesten bedre å joike alene. I dag er joiken individualisert gjennom konsertene. Én joiker skal på scenen vise hvor flink hun eller han er, sier Issát Sámmol.

Han husker godt da han på begynnelsen av 70-tallet var i Karesuando på påskekonsert med Áillohaš. Den gangen joiket flere sammen, samtidig.

– Jeg var på en konsert i en lavvo. Joikerne satt på kne rundt omkring og joiket. Noen ganger alene, noenganger sammen, forteller Issát Sámmol.

De nærmeste betyr mest

Issát Sámmol sier at Áillohaš har betydd mye for veldig mange joikere, også han selv. Men de han har lært mest av er sine nærmeste.

– Familien, slekta. De har jeg fått mye fra, sier Issát Sámmol.

For å forklare forskjellen mellom moderne og tradisjonell joik, sammeligner han det med slalom.

– På mange måter er tradisjonell joik vanskeligere enn moderne. I en vanskelig slalombakke er det mange svinger, slik som det er i tradisjonell joik. I en lettere bakke er det mindre svinger, slik som i moderne joik.

Tradisjonell joikekonsert på Thon Hotel i kveld kl. 18.00.

Amoc tilbake på festivalen

2010-04-01T02:04:00.000-07:00

Det er noen år siden Mikkal Morottaja var i Kautokeino i påsken. Mikkal som rapper på utrydningstruede enaresamisk, er snart klar med ny plate, og i kveld er han veldig klar for Bákteharji.

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Foto: Pressebilde

Produsent Christina Hætta er strålende fornøyd med å ha fått Amoc til påskefestivalen.

– Hver gang jeg hører låten hans «Kolleakšu» blir det topp stemning. Han er uten tvil en av de tøffeste rapperne vi har i Sápmi, sier Christina.

En liten mann med en stor stemme. Han har valgt å rappe på sitt morsmål enaresamisk som bare snakkes at par hundre mennesker.

– Det er så kult fordi det ofte bare er den eldre generasjonen som snakker språket. Det er en veldig viktig ting han gjør med sin musikk. Pluss at han har ekstremt bra låter, forteller Christina.

Påskekonsert i Kautokeino er noe Amoc har veldig bra minner fra. Christina forteller at han gleder seg veldig til å komme hit, for konsertene han har hatt her er noe av det beste han har vært med på.

– Han sier at publikummet her er noe av det beste han har opplevd, sier Christina.

Rap

Første halvdel av kvelden er viet rap. Først ut er guttene i T&T, så er det duket for Amoc, så Gatas Parlament. Gatas Parlament er pionéerer innen norsk rap. De har vært i toppen av norsk rap helt siden begynnelsen av 90-tallet, med det de selv kaller norskspråklig revolusjonær rap fra Oslos østkant. Siste band ut er de samiske rockerne i Sagittarius. Etter mange år ute av drift, er de tilbake mannsterke. Innslipp i hallen fra kl. 21.00, konsertstart kl. 23.00.

Deilig å spille på hjemmebane

2010-04-01T01:59:00.000-07:00

– Uten hjelp fra familien min så hadde ikke dette gått, sier en avslappet Sara Marielle Gaup.

Tekst & foto: Per-Josef Idivuoma

I går hadde hun sammen med bandet Adjágas konsert i nabobygda, i kveld er det hjembygda Kautokeino som står for tur. Det blir ikke så lange og store turnéer for Sara Marielle, men hun liker de korte turene Adjágas reiser på. Hun vil faktisk ikke ha det annerledes.

– Det er litt på grunn av meg. Jeg vil ikke ha lange turnéer når jeg har familie og små barn. Jeg liker det slik, sier Sara Marielle.

– Jeg må jobbe

Sara Marielle er ikke den som tar livet med ro, selv om hun alltid ser avslappa ut. Ved siden av musikken og Adjágas så har hun mye annet å gjøre.

– Det er artig å jobbe med sånt man liker, sier Sara Marielle.

Det hun mener er joiken, musikken og duodjien. Hun er en sånn person som må ha mye å gjøre.

– Jeg må alltid jobbe, jeg må ha noe å gjøre ellers blir jeg litt molefonken, sier Sara Marielle mens hun smiler.

En ordentlig flyttsame

Turnéene til Adjágas har i det siste blitt lidende fordi Sara Marielle ikke vil dra så langt når hun har sine barn hjemme.

– Barna får følge med når de har blitt litt større. Jeg tror det er bra for barn å se verden når de er små, sier Sara Marielle.

I kveld er det konsert på Thon Hotel, noe som passer Sara Marielle bra. Selv om hun liker å reise, vil hun alltid hjem igjen.

– Disse små turnéene er deilige, fordi man kommer hjem dagen etter. Ekstra bra er det når man har konsert på hjemmebane, sier Sara Marielle samtidig som man hører lillesøster Inger Biret rope:

– Ja, du er en ordentlig flyttsame du.

Adjágas spiller på Thon Hotel klokken 21.00. Innslipp kl. 20.30.

Debuterer som «bad guy»

2010-04-01T01:57:00.000-07:00

Niillas Holmberg er bare 19 år, men har allerede vært med i en tv-serie, skrevet diktbok og er aktuell på scenen med Beaivvaš sin forestilling «Allaq».

Tekst og foto: Marie Louise Somby

Det å få være med i en Beaivvaš-oppsetning er som en drøm som går i oppfyllelse for Niillas. Helt siden han var liten gutt har han drømt om å få jobbe sammen med Beaivvaš.

– Det var virkelig artig når de kontaktet meg første gang, sier Niillas.

Men det er ikke første gang han står på en scene. Han har jobbet med amatørteater før. Det var vel kanskje derfor han ikke var så nervøs før han skulle møte veteranene i teateret.

– Det var ikke skummelt. Det var en stor ære å treffe de, sier han smilende.

En vanlig dag

Niillas er fra Utsjok i Finland. Der liker han å gjøre vanlige ting. Vel, ting som han kaller vanlig. Det som er vanlig for han, er kanskje ikke det de fleste andre vanligvis gjør. Som for eksempel det å skrive diktbøker. Han har blant annet debutert med en diktbok som heter "Dego livččen oaidnan iežan" (Som om jeg skulle sett meg selv). Den ble til da han flyttet hjemmefra.

– Boken handler om hvordan det er å bo så langt hjemmefra, sier Niillas.

«Bad guy» på scenen

Stykket bygger på tre forskjellige myter fra den samiske kulturen, den inuittiske kulturen og fra en indianerstamme i Alaska. Forfatteren Cecilia Persson sier at hvis stykket har en «bad guy», så er det rollen Niillas har, rollen som Stefan. Niillas kan vel sies å være en riktig multikunstner. Han har til og med blitt kalt den nye Áillohaš. Det er vel ikke så rart. For i tillegg til teateret, diktene og tv-serier lager han også musikk. Etter tiden på teateret planlegger han å jobbe mer med musikken.

– Min største drøm er å kunne se tilbake på livet når jeg er gammel, og vite at jeg har vært lykkelig, sier Niillas.

«Allaq» kan du få med deg på kulturhuset i kveld kl. 19.00, og samme tid i morgen fredag.

Suksess!

2010-04-01T01:51:00.000-07:00

Etter to dager med joikeverksted forrige helg, var det i går kveld duket for konsert for de minste, av de minste.

Tekst/foto: Ove Stødle

I går kveld foran et fullsatt lokale på toppen av Thon Hotel, var det klart for avslutning av joikeverkstedet. Ante Mihkkal Gaup og døtrene Sara Marielle og Inger Biret var de som holdt verkstedet for barn forrige helg.

Ante Mihkkal geleidet publikum gjennom konserten, og fortalte litt om hver enkelt joik, hvor den er fra og hva den handler om. Men joike, det gjorde barna. Åtte joiker totalt, en etter en joiket de.

– Tenk at de har lært seg åtte joiker med tekst og alt, på bare to dager! De var så flinke og jeg håper det kommer mange til neste års joikeverksted, sier Inger Biret stolt.

Etter at de som hadde deltatt på joikeverkstedet var ferdig med sin opptreden, var det åpen scene. Mange grep sjansen, og man kan trygt si at joiken går en lys framtid i møte!

Eksamenskonsert for rockeelevene!

2010-03-31T12:06:00.000-07:00

Joikekonsert med barn og unge

2010-03-31T05:09:00.000-07:00

Bilde: Ove Stødle

I dag er det joikekonsert med barn og på Thon Hotel. Det er åpen scene, slik at alle barn og unge som vil joike får komme fram.

Kl. 17.00 begynner konserten som er gratis. Mange av joikerne har deltatt på joikeverksted med den kjente joikeren Ante Mihkkal Gaup og Sara Marielle Gaup fra Adjagas. Konserten er en årlig tradisjon som hvert år tar fram unge og flinke joikere. Stemningen på joikekonsertene er alltid unik. Det å høre barn og unge tolke joik på sin måte er en spesiell opplevelse.

En meget besværlig lue

2010-03-31T02:00:00.000-07:00

"Fjellfinnhua" provoserte mange etter premieren på Tromsø Internasjonale filmfestival tidligere i år. Nils Utsi som medvirker i filmen er enig i kritikken, men skjønner ikke oppstyret rundt ordet.

Tekst: Marie Louise Somby og Lisa Marie Kristensen Foto: Lisa Marie Kristensen

Filmskaper Guro Saniola Bjerk valgte å lage film om konflikten mellom samer og nordmenn, etter at hun under direktesendt radio i 2003 brukte ordet "Fjellfinnhua" når hun rapporterte fra samefolkets dag i Karasjok. Det skapte et mediehysteri uten like, et hysteri som kom som en stor overraskelse på journalisten. Hun ble stemplet som rasist. Samtidig følte hun at der var noe. I alt oppstyret ble hennes nysgjerrighet vekket. Hva er dette oppstyret, hvorfor dette oppstyret. Etter premieren fikk også filmen kritikk. Dokumentaren ble beskylt for å fremheve bare en side i saken, den hadde unøyaktigheter og faktafeil. Debatten raste. Konflikten filmen tar for seg er den mellom samer og nordmenn. Det er kanskje ikke rart det ble reaksjoner.

Dokumentaren er fri

Nils Utsi som medvirker i dokumentaren sier han ble skuffet over at han fikk så lite plass, men at man må innse at noen ganger blir den andre siden fremhevet.

– Hun har valgt å gi plass til de som vanligvis ikke får så mye plass. Det må vi tåle. Det er en dokumentar og det har hun lov til, sier Nils.

Han forstår ikke hvorfor bruken av ordet fjellfinnhua fikk så store reaksjoner.

– Jeg klarer ikke å bli opprørt av det, sier Nils.

Antikvariaten

Nils er også med i filmen «Antikvariaten» som vises i dag. En kortfilm om en antikvitetshandler som er flink med antikviteter, men dårlig med handelen. Nils hadde det artig med å spille inn filmen, og kan på en måte kjenne seg igjen i karakteren.

– Jeg er glad i gamle ting. Egentlig er jeg veldig gammeldags på den måten. Og samtidig revolusjonær i sinn, sier Nils.

«Fjellfinnhua» har iskino premiere i kveld kl. 20.30. Få med deg filmen og gjør opp din egen mening. «Antikvariaten» vises kl. 15.00 på Thon Hotel.

Følg med på redningsaksjonen

2010-03-31T01:58:00.000-07:00

Et team drar for å leite etter sønnen til Kurt Josef Wagle, som sannsynligvis har krysset elva over til fjordheksa. Ja nettopp, fjordheksa.

Tekst: Per-Josef Idivuoma

Foto: Pressebilde/Euforia Film

«Kurt Josef Wagle og legenden om Fjordheksa» har egentlig ikke noen samisk tilknyttning, men Vars er fornøyd med å ha den med på programmet likevel.

– Filmen er en av de lokale filmene som vises på Samisk Filmfestival. En film som ska tiltrekke publikum, sier festivalsjef Vars.

Filmen handler om Kurt Josef Wagle som drar for å leite etter hans homoseksuelle sønn. Med seg har han et team med blant annet en pedofil-lærer og en synsk kvinne. Det kan jo ikke gå galt.

Kjente filmskapere

– Tommy Wirkola og Stig-Frode Henriksen er jo kjente filmskapere som har lagd bra filmer før, sier Håkon Isak Vars. Han ser ikke noe problem med at filmen ikke er samisk eller urfolksfilm. For han er det viktig at slikt ikke hindrer bra filmer å vises på festivalen, til tross for at festivalen har et tydelig urfolksfokus.

– Alle deres filmer har blitt vist her på festivalen før. Hvorfor ikke også denne gangen, sier Vars.

Skal trekke folk

Med et rulleblad som det Tommy Wirkola har. Kill Bulj, Død Snø og nå en Hollywood-produksjon på gang, så håper Håkon Isak att filmen ska trekke publikum. Han har bedt folk kjøpe billetter på forhånd da han tror filmen kommer til å bli utsolgt.

«Kurt Josef og legenden om fjordheksa» vises i kveld på iskinoen kl. 21.45.

Spontan begivenhet av de sjeldne

2010-03-31T01:57:00.000-07:00

Tekst: Ove Stødle Foto: Lisa Marie Kristensen

I kveld er det en stor begivenhet på Juhls Silver Gallery. I forbindelse med Påskefestivalen har Kautokeino besøk av noen av de fremste utøverne av tradisjonell dans og musikk fra Vest-Java i Indonesia.

Østens spennende toner og dans møter Kautokeinos Ingor Antte Ailu Gaup på det orientalske rommet på Juhls, som blir akkompagnert av en rekke kjente musikere.

-Dette er en intimkonsert og det er altså begrensede plasser. For å kunne oppleve denne spesielle begivenheten vær ute i tide, skriver Sunniva Juhls.

Billetter er å få kjøpt på Juhls’ inngang fra kl.12 i dag, og det koster 200 kr. Innslipp kl. 20.00.

Rockeelevene fra vidda

2010-03-31T01:54:00.000-07:00

De begynner å bli vante nå, kidsa på rockeverkstedet. Stilen er på plass, poseringene er der, og sjargongen sitter. Ikke minst, musikken sitter. Kjør show!

Tekst/foto: Lisa Marie Kristensen

I kveld braker det løs. Elevene på rockeverkstedet inviterer til konsert på LES-bygget kl. 19.00. Etter en intensiv palmehelg med øving, øving, pizza og mer øving er gjengen mer enn klar for å rocke løs. De har gått i skole hos profesjonelle musikere og er delte opp i flere ulike band, som alle kjører sitt eget sett på scenen.

Før fotballen tar ungene

Ann Mari Andersen holder i trådene på verkstedet og sier at målet er å motivere til rockemusikk. I en bygd der det sjelden står unge mennesker på scenen vil hun at dette prosjektet skal drive fram band.

– Vi har flere band som ønsker å spille sammen også til høsten, forteller Ann Mari.

Inspirasjon

Det er mange nye elever på rockeskolen, men også mange fra ifjor. Verkstedet har uten tvil påvirket de unge musikantene.

– De fikk mye inspirasjon ifjor, sier Ann Mari.

Hun tror kveldens konsert kommer til å imponere mange..

– Jeg er helt sikker på at denne konserten kommer til å bli festivalukas beste konsert. Mye bedre enn ifjor. Jeg håper veldig mange kommer, sier Ann Mari fornøyd.

Etter ungdommen spiller T&T.

Čorvoš-filmene

2010-03-31T01:37:00.001-07:00

Sommerfugl i vinterland

Čurte Niillas the (short) movie

Kasta på land

Vindenes hus

The Forgotten Place

Samisk musikkfestivals egen filmpris deles ut i kveld. De nominerte filmene er alt fra dokumentarer til kunstfilmer, kortfilmer og animasjonsfilmer.

Tekst: Lisa Marie Kristensen

Filmprisen Čorvoš gis hvert år til den beste samiske filmen på festivalen. En film med styrke, som har klart å gjøre seg bemerket. I 2009 gikk prisen til Ellen Astrid Lundby for filmen «Min mors hemmelighet». Årets nominerte er dokumentaren «Sommerfugl i vinterland» av Nils John Porsanger, kortfilmen «The Forgotten Place» av Gjert Rognli, dokumentaren «Vindenes hus» av Magnar Mikkelsen, animasjonsfilmen «Čurte Niillas the (short) movie» av Per-Josef Idivuoma og dokumentaren «Kasta på land» av Harry Johansen.

Filmen deles ut ikveld på iskinoen utenfor Thon Hotel kl. 20.00. Få med deg hvem som stikker av med Čorvoš-prisen ikveld!

Bilder fra åpningen av Påskefestivalen 2010

2010-03-30T03:51:00.000-07:00

Isbar

"Velkommen til Kautokeino, her.."

"De beste urfolksfilmer.."

Foto: Ove Stødle

Lars Göran Pettersons første møte med Kautokeino: – Kan de banne litt mer?

2010-03-30T03:46:00.000-07:00

På begynnelsen av nittitallet kom Lars Göran til Kautokeino for å regissere tv-serien Skáidi. Han hadde lite kunnskaper om samisk og måtte fokusere for å henge med i praten.

Tekst/foto: Lisa Marie Kristensen

Det er mange år siden Skáidi, Lars Göran husker når han begynte å lete etter unge skuespillere til tv-serien, som skulle gå på Nrk. Det fantes ingen teaterskoler i Kautokeino, ingen profesjonelle unge skuespillere. Hva gjorde han? Han brukte dagesvis på ungdomsskolen der han fikk sitte med under skoletimene, for å observere, og for å finne de ungdommene som hadde det som trengtes.

– Du ser det på folk. Hvilke typer som fungerer, jeg kan ikke forklare hva som skiller noen fra andre. Det er bare slik, sier Lars Göran.

62 ord for å utvide slektstreet

Språket var uten tvil en utfordring for regissøren fra Sverige. Han var avhengig av sin tolk, og ofte måtte han gjøre egen språkforskning, da han ikke alltid fant de ordene han ville ha. Da han for eksempel trengte «stygge» ord på samisk, fikk han høre fra tolken at samisk ikke hadde slike ord.

– Jeg så på Aslat Mahtte Gaup og han på meg. Vi gikk bak en stein og da ramset han opp en masse ord på samisk for meg. Jeg telte på fingrene, 62 «stygge» ord fikk jeg, sier Lars Göran mens han ler.

Potensiale i Sápmi

Lars Göran sier det var fysiskt utfordrende å spille inn serien med 110 innspillingsdager. Like mye som tre spillefilmer. Når snøen smeltet for tidlig måtte de legge ut metervis med bomull for å dekke barflekkene. Når isen ikke holdt, måtte de vente til morraskvisten for å kjøre hjem. For han er det fint å se hvor de unge skuespillerne havner. Hoverolleinnehaver Aslat Mahtte Gaup gikk videre til å spille i blant annet Kautokeinoopprøret, noe som gjorde han stolt.

– Da tenkte jeg at, ja. Den gutten fant jeg i et klasserom når han bare var 14 år gammel. Og han var faktisk den beste skuespilleren i hele den filmen, sier Lars Göran.

Skáidi vises hver dag på Diehtosiida fra kl. 12.00. På onsdag åpner skuespillere og medvirkende Skaidi-programmet.

Våre historier, på vår egen måte

2010-03-30T03:41:00.000-07:00

Anne Lajla Utsi brenner for samisk film. Direktøren for Internasjonalt samisk filmsenter vil ikke at samiske filmskapere skal måtte tilpasse seg andres krav.

Tekst/foto: Lisa Marie Kristensen

I dag arrangeres seminar om urfolks filmfond. Urfolk i Kanada, Australia og Norge samles for å diskutere hvordan et slikt fond kan bli virkelighet. Anne Lajla Utsi er opptatt av at urfolksfilmer ikke skal trenge gjøre kompromiss for å få finansiering.

– Det er et generelt problem i dag. Distributører og tv-kanaler vil helst ikke ha filmer og serier på urfolksspråk, forteller Anne Lajla. Derfor mener hun det er viktig med et eget fond. For å sikre produksjonen av urfolksfilmer, og for å sikre at urfolk får fortelle sine historier på sin måte.

– Veldig ofte må urfolksfilmer tilpasser seg slik at de passer inn, og fyller kravene fra distributører og tv-kanaler, sier Anne Lajla. Noe som hun sier fører til at man egentlig ikke får fortalt de historiene man vil på grunn av finansieringssystemet.

Ta tilbake historien

Gjennom filmer vil hun at man tar tilbake historien. Opp igjennom tidene har urfolk blitt framstilt av alle andre. På samme måte som man skriver om historier i bøker, mener hun at urfolk kan skrive om sin historie gjennom filmer.

– På den måten kan vi ta tilbake det vi mistet, sier Anne Lajla.

Seminaret har som mål å etablere et urfolks filmfond. Det er første gang filmskapere fra ulike deler av verden samles på denne måten. Til seminaret kommer Nils Gaup fra Sápmi, Laura Milliken og Jimi Leigh Kinistino fra Kanada. Zacharias Kunuk og representanter fra Australia er med via webcast. Seminaret Indigenous Film Fund er på Diehtosiida, og starter kl. 12.00.

– Vi må synliggjøre oss. Med film kan vi snakke til hjertene, og det er viktig for oss for vi er usynlige. Film er det viktigste vi kan holde på med, sier Anne Lajla.

Mikkel Gaup-spesial: – I dag ser de meg

2010-03-30T03:36:00.001-07:00

I dag er Mikkel Gaup sin dag. Noe som for han er en stor ære, selv om han ikke føler seg så stor.
Tekst & foto: Per-Josef Idivuoma

11 filmer, dobbelt så mange teaterstykker og 8 tv-serier. En mann med mye erfaring.
– Det er arti, og jeg fortjener vel en egen dag, sier Mikkel Gaup lattermildt.

En hel dag med Mikkel
I fjor var det Bjørn Sundquist, i år har man gitt en hel dag til Mikkel Gaup. Festivalen viser blant annet Ofelaš, Kautokeino opprøret, Skáidi, Breaking the waves og hans siste film, Snarveien.
– I dag kommer folk for å se på meg, og det er vel morsomt, sier Gaup. Han syns att festivalen har gjort en bra jobb, blant annet fordi de har klart å gjøre festivalen stor.
– Dette er veldig viktig for oss skuespillere. Det er arti når folk får lære seg litt om meg og mitt arbeid, sier Mikkel Gaup med ett smil om munnen.

Sápmis største?
Gaup har blitt beskrevet som Sápmis eneste filmstjerne, og man kan vel si at han er stor i den samiske verden.
– Stjerne og stjerne, njah... men morsomt er det i allefall, sier han og flirer. Mikkel Gaup inrømmer at dette er fint for den som blir æret, selv om han allerede har god selvtillit.
– Jeg tror ikke at jeg er den største stjernen i Sápmi, og jeg liker ikke å tenke sånn, sier Gaup.
– Jeg er Mikkel, og det er jeg fornøyd med.

Mikkel Gaup Spesial, en hel dag dedikert hans arbeid, åpnes kl 14.30 på Diehtosiida. Da er Mikkel selv tilstede for å åpne programmet. Tv-serien Skáidi vises også fra kl. 12.00 på Diehtosiida.